Det kan virke som at true-crime bølgen har nådd toppen og at stafettpinnen overtas av seriemordere. Vår appetitt for sinnets mørkeste avkroker belønnes nå med fortellinger om både nye og kjente psykopater.
SERIEMORDERE fascinerer oss og vi elsker å se dem på skjermen. Framtiden er både lys og dyster med flere kommende prosjekter. I Once Upon a Time in Hollywood tar Quentin Tarantino oss tilbake til sektlederen Charles Mansons kaotiske æra hvor Leonardo DiCaprio spiller Sharon Tates nabo. Martin Scorsese og DiCaprio jobber med en filmatisering av den høyst interessante faktaboken «Djevelen i den hvite byen» mens Zac Efron spiller Ted Bundy i Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile. Summer of 84 byr på retronostalgi og ungdommer som mistenker at en seriemorder bor i nabolaget deres. Viggo Mortensen tolker Unabomberen Ted Kaczynski, HBO dokumenterer avdøde Michelle McNamaras avslørende bok om «The Golden State Killer» og Fatih AkinsThe Golden Glove ble nettopp vist på Berlinalen og handler om den tyske seriemorderen som drepte prostituerte i Hamburgs Reeperbahn.
THE HOUSE THAT JACK BUILT
Vinterens store seriemorderfilm kommer fra provokatøren Lars von Trier. Samtidig som et hundretalls publikummere forlot visningen av The House that Jack Built da den hadde premiere under filmfestivalen i Cannes, hentet kritikerne frem lovord. Matt Dillon spiller den intelligente arkitekten Jack og vi følger ham og hans utvikling som seriemorder gjennom 12 år på 1970-tallets USA. Filmen fortelles fra hans ståsted hvor han dreper mennesker og former likene til kunstverk. Han tar stadig større sjanser mens politiet langsomt sirkler ham inn. Trier fortsetter å sjokkere og presse grenser. Filmen skal være makaber, ekstrem, blodig og grotesk med nærgående skildringer av drap på kvinner og barn. Mens vi venter på Jack er dette 10 filmer du bør se, eller se på nytt.
HENRY LEE LUCAS
Marin Scorsese uttalte at Henry: Portrait of a Serial Killer (1986) var en av de mest imponerende debutene de 10 siste årene, ikke uventet fikk den kultfilmstatus. Inspirasjonen kom fra Robert Harris´ roman «Den røde drage» og en dokumentarfilm om Henry Lee Lucas. Konseptet seriemorder på film var relativt nytt og det passet bra med skrekkfilmens muligheter til å lage en kostnadseffektiv film. Med utgangspunkt i dysfunksjonelle personer gjenspeilet denne ubehagelige filmen en psykopats tanker med et upolert og naivt uttrykk.
OSCAR-VINNEREN
Ed Gain var nekrofil og samlet trofeer fra sine ofre, som hoder og hud, som han lagde pyntegjenstander av. Han drepte minst ti kvinner og var inspirasjonskilde til Psycho (1960) og Motorsagmassakren (1974). Krimreporteren Robert Harris hentet også inspirasjon fra Gain til sin romanserie om Hannibal Lecter. I Michael Manns Manhunter (1986) ble vi kjent med en seriemorders sinn. Gjennombruddet kom med Nattsvermeren (1991) som vant Oscar for beste film og regi. Synsvinkel er nå endret til en nyutdannet kvinnelig FBI-etterforsker som utvikler et nært forhold til Lecter, og filmen står fortsatt som en av de mest nervepirrende og mest spennende filmene gjennom tidene.
MOKUMENTAREN
Sjangeren mokumentar kommer fra «mock» som betyr å gjøre narr av. Man Bites Dog (1992) er en av de ypperste innen formen og handler om seriemorderen Ben som demonstrerer sine drapsteknikker for dokumentarfilmskapere. I starten er filmskaperne nervøse ovenfor den mindre sympatiske Ben, men etter hvert blir de vant til og blir delaktig i hjemmeinvasjon, voldtekt og drap. Det hele topper seg da de møter et rivaliserende kamerateam som lager en dokumentar om en annen seriemorder. Filmen kan best beskrives som Hannibal Lecter møter This is Spinal Tap og anses som et spark til sensasjonsjagene journalister som vrir seg vekk fra etikk og moral for å skape overskrifter.
MESTERVERKET
I Kalifornia (1993) spilte Brad Pitt seriemorder. I Se7en (1995) er han den ferske etterforskeren Mills som prøver å løse flere bestialske drap. Sammen med den avtroppende etterforskeren Somerset guides vi gjennom storbyens råskap og samfunnets kollaps. Drapsmannen er metodisk, tålmodig og nøyaktig, og ukjent for publikum. Vi ser aldri selve drapshandlingene, men vi opplever etterdønningene sammen med etterforskerne. David Fincher hadde bakgrunn som musikkvideoregissør og Se7en er særs stilistisk, men først og fremst intelligent og nervepirrende. Sammen med Nattsvermeren sørget den for en bølge med lignende filmer som Copycat (1995), Kiss the Girls (1997) og The Bone Collector (1999).
UNDERVURDERT
Seriemorderen «Son of Sam» er en av de mest mystiske som herjet på 1970-tallet. Etter drapet på seks personer sommeren 1977 oppga han at det var naboens hund som krevde unge jenters blod. Senere skulle han avsløre at han var en soldat i en satanisk kult, rekruttert for å skape ondskap og kaos i samfunnet. I Spike Lees Summer of Sam (1999) fungerer seriemorderen som et slags bakteppe mens filmen er viet til en egen historie om en kameratgjeng og hvordan Richie (Adrien Brody) og Vinnys (John Leguizamo) nabolag ødelegges av frykten for en mystisk psykopat som dreper tilfeldig valgte ofre.
KVINNELIG SERIEMORDER
Før Patty Jenkins ble Hollywoods største kvinnelige regissør med Wonder Woman (2017), debuterte hun med Monster (2003). Filmen portretterte Aileen Wuornos som drepte 7 personer i årene 1989-1990. Jenkins skrev manus med Charlize Theron i tankene, og hun gamblet med karrieren og takket ja. Aileen ble mishandlet som barn, livnærte seg senere som prostituert og en uheldig hendelsesrekke fører til at hun dreper en kunde som forsøker å voldta og ta livet av henne. Seriemorderfilmer fortelles vanligvis fra etterforskernes ståsted. Her er det derimot fortalt fra temperamentsfulle Aileens synsvinkel. Theron la på seg 14 kilo, ble sminket til det ugjenkjennelige, vant Oscar og fikk sitt store gjennombrudd.
DEN GÅTEFULLE
The Zodiac Killer er kanskje den mest kjente blant seriemorderne som ikke har blitt tatt. Han hånet politiet og skrøt av sine verker til pressen. Han opplyste å ha drept 37 personer på 1960- og 1970-tallet samtidig som han la ved kryptiske koder. David Finchers Zodiac (2007) følger en nysgjerrig avistegner som kom på sporet av en mulig løsning på kodene. Filmen skifter vekselvis mellom ham og en politietterforsker. Det er mesterlig utført med tidsriktig 1970-talls koloritt, elegant filmet og solid spenning, men den kom litt i skyggen av Se7en. For øvrig var også Clint Eastwoods første Dirty Harry-film inspirert av samme seriemorder.
SØR-KOREANSK
I Saw the Devil (2010) er vinklet fra en seriemorders synsvinkel og starter med drap og partering av et offer. Deretter skiftes det vekselsvis mellom drapsmannen og det første offerets forlovede, en agent som gjør en privat etterforskning. Historien tar flere uventede vendinger og denne sørkoreanske perlen presser det hele flere hakk enn Hollywood ville ha gjort. Regien er bunnsolid, fortellerteknikken er kreativ og overraskende, og filmen fører arven videre fra Chan-wook Parks hevnetrilogi samt den innovative seriemorderfilmen Memories of Murder (2003).
AUSTRALSK PAR
Hounds of Love (2016) er basert på seriemorderne John og Evelyn White som bodde i et helt vanlig nabolag i Australia. De kidnappet, voldtok og drepte fire kvinner på midten av 1980-tallet og filmen tar utgangspunkt i et av deres offer. Denne sjokkdebuten byr på snikende og ubehagelig stemning fremfor sjokkerende scener, men er ikke for den sarte. Australske Wolf Creek (2005) baserer seg også på virkelighetens psykopat som drepte syv backpackere mens Snowtown (2011) skildrer den verste seriemorderen i landets historie.
UNGDOMMEN
My Friend Dahmer (2017) er ikke like god som de øvrige, men den har en annen innfallsvinkel til seriemordere. Gjennom en oppvekstskildring blir vi kjent med Jeffrey Dahmer på ungdomsskolen. Han er en utilpass ungdom som gjennomgår en seksuell oppvåkning, sosialt ubehag, mobbing og som har en spesiell interesse for døde dyr som han finner eller dreper selv. Filmen baserer seg på tegneserien til Derf Backderfs som gikk i samme klasse som Jeffrey og byr på hint til det som skulle bli en seriemorder kjent for kannibalisme, nekrofili og drap på 17 personer. Seriemorderen i aksjon kan derimot sees med en ung Jeremy Renner i Dahmer (2002)
FAKTA
En seriemorder er en person som begår flere mord med tidsmessige avbrekk. Det er ingen som er født psykopat, de fleste seriemordere er heller ikke psykopater, men det finnes likevel mange iblant oss.
Etter gjennombruddet med DNA på midten av 1980-tallet ble det stadig vanskeligere å være seriemorder, og dette er en av årsakene til at de mest notoriske fra 1960- og 1970-tallet stadig blir portrettert på nytt.