Med The Creator plasserer Gareth Edwards seg i toppsjiktet av storfilmregissører innen sci-fi-segmentet sammen med Christopher Nolan og Denis Villeneuve.

Kunstig intelligens er ikke bare et stridstema i Hollywood for tiden, men et viktig og høyst aktuelt spørsmål for samfunnsutviklingen generelt. Science fiction-sjangeren har imidlertid befattet seg med dette i lang tid, eksempelvis i filmer som 2001: En romodyssé, Blade Runner, A.I. Artificial Intelligence og Ex Machina, for å nevne et lite utvalg.

The Creator føles ikke desto mindre som en sci fi-fortelling som treffer tidsånden svært godt, med sin handling lagt noen tiår frem i tid der det kriges mellom mennesker og kunstig intelligens, i kjølvannet av blant annet at store deler av Los Angeles er utslettet. USA og vesten setter betydelige krefter til for å stoppe de ulike robotene og menneskelignende skapningenes videre utvikling, mens den østlige staten «Nye Asia» har inntatt en inkluderende holdning til den teknologibaserte ferske arten.

Vi introduseres for filmens hovedkarakter, den amerikanske spesialstyrkeagenten Joshua (utmerket spilt av John David Washington), mens han forsøker å infiltrere denne andre siden, samtidig som han har knyttet emosjonelle bånd til kretsen rundt skaperen av et potensielt masseutslettende nytt KI-våpen. Oppdraget går på ingen måte som ønsket, men noen år senere overtales han til å vende tilbake med en gruppe soldater for igjen å lokalisere trusselen – samt personen som stod ham nær.

På skuldrene til giganter

Britiske Gareth Edwards markerte seg sterkt med den særegne lavbudsjetts-sci fi-filmen Monsters i 2010, og har etter det regissert Godzilla og Rogue One: A Star Wars Story. Med The Creator plasserer han seg i toppsjiktet av storfilmregissører innen dette sjangersegmentet sammen med Christopher Nolan og Denis Villeneuve.

Slik han også har gjort i tidligere filmer, evner Edwards å gi det futuristiske universet en kledelig «gritty» realisme, noe som i seg selv er en bragd i produksjoner av denne skalaen. The Creator synes også å uttrykke en viss bevissthet om at den står på skuldrene til andre giganter, ikke minst ved å skape assosiasjoner til nevnte Blade Runner i skildringen av framtidige asiatiske storbylandskap. Andre deler av filmen kan føre tankene til Apokalypse nå! – og er formodentlig også ment å trekke en og annen parallell til Vietnamkrigen.

Verdt å fremheve er dessuten filmens kløktige bruk av musikk – og da ikke bare Hans Zimmers «score», men også tidligere innspilte låter. (Og om det ikke er en ren coverversjon, må et av de sentrale musikalske innslagene være en hilsen fra Zimmer til nylig avdøde Ryuichi Sakamotos tema fra Merry Christmas, Mr. Lawrence?)

Et av årets filmhøydepunkter

The Creator utspiller seg i en fascinerende verden som oppleves som både kompleks og langt på vei troverdig, samtidig som manuset – som er skrevet av regissøren selv sammen med Chris Weitz – forteller en ikke altfor komplisert historie. Det sistnevnte er i all hovedsak et godt og velfungerende valg, men det skal også sies at noen av plottelementene og vendingene i handlingen er litt vel gjenkjennelige.

Det er imidlertid kun en mindre innvending til en mektig og meget imponerende film, som tar opp store spørsmål på smart, tankevekkende og medrivende vis. The Creator vil etter all sannsynlighet få sin plass når lista over årets filmhøydepunkter skal skapes.