Det er noe med Den sjette sansen (The Sixth Sense, 1999) som gjør at vi stadig kommer tilbake til den.

Det var en film som forførte og lurte sitt publikum. Den ble en uventet suksess og M. Night Shyamalans store gjennombrudd som regissør. Men paradoksalt en film som han selv aldri har klart å overgå.

Han hadde laget filmer tidligere, men intet av filmhistorisk interesse. Da den relativt ukjente Shyamalan presenterte manuset til sitt nye prosjekt ble det raskt innkjøpt for over to millioner dollar. Kjøperen var David Vogel, presidenten i Disneys Buena Vista Motion Pictures Group, som hadde ignorert å innhente tillatelse fra de høyere opp i systemet. Haken med det svært kostbare manuset var at manusforfatteren også krevde å bli filmens regissør.

Filmen ble igangsatt med et budsjett på 40 millioner dollar, men hvor mesteparten av risikoen ble tatt av produksjonselskapet Spyglass Entertainment. Deretter fikk Vogel sparken.

Ligner Spielberg

Den sjette sansen er ikke noen familiefilm og en utypisk Disney-film. Den ligger i grenselandet mellom drama og grøsser og det er kanskje det som er dens styrke. Den er til tider rørende samtidig som den i aller høyeste grad er skremmende. Raskt ble Shyamalan sammenlignet med sitt store idol Steven Spielberg og årsaken ligger kanskje i superprodusentene og tospannet Frank Marshall og Kathleen Kennedy.

De var faste Steven Spielberg-partnere og hadde bakgrunn både i grøssere og barneskuespillere gjennom filmer som Poltergeist (1982), E.T. (1982), Gremlins (1984) og Solens rike (Empire of the Sun, 1987). Ikke overraskende ligger det store likhetstrekk til både E.T. og det Spielberg-esque i Den sjette sansen.

I Philadelphia er Malcolm Crowe (Bruce Willis) en høyt verdsatt barnepsykolog. En dag møter han ni år gamle Cole (Haley Joel Osment). Hans foreldre er skilt og hans far er fraværende. Gutten har sår på armen, han er sosial utilpass, ustøtt og ensom. Malcolm føler at det er noe med Cole. Coles største bekymring er derimot at hans mor Lynn (Toni Collette) skal synes rart om han. En dag åpner Cole seg opp og forteller hva han er redd for. Dette setter en støkk i Malcolm.

Tidløs

Et herlig og spennende anslag legger på flere måter føringer for resten av filmen. Den er ikke direkte skummelt, det hele er egentlig ganske enkelt, men samtidig genialt. Størsteparten av filmen hviler på det utsøkte samspillet mellom Willis og Osment. I nok et gjensyn med filmen må Osment sies å være tidenes beste  barneskuespiller. Den sjette sansen er en tidløs film som fortsatt fungerer på mesterlig vis. Til tross for at den kom i 1999, kunne den i teorien fint ha blitt satt opp som en helt ny film på kino i dag.

Cole er redd for noe og filmen bygger opp mot en forklaring på hva dette er. Samtidig vil Cole vite hvorfor Malcolm er lei seg, noe som skyldes at forholdet mellom ham og kona har kjølnet. Tema er unge barn som mobber de som er annerledes. Videre har Malcolm dårlig samvittighet for det ene barnet han ikke klarte å hjelpe. Derfor har han en sterk trang til å hjelpe Cole med sine utfordringer. Samtidig har vi en mor som er fra seg av følelser fordi hun ikke forstår hva som er galt med hennes sønn.

Gir fortsatt frysninger

Avsløringen til Cole kommer oppskriftsmessig akkurat halvveis i dens spilletid. Denne gir fortsatt store frysninger og sender filmen inn i en ny fase. Denne dramaturgiske vendingen er fortsatt svært effektfullt. Ikke minst fungerer den fortsatt ypperlig selv om man har sett filmen en håndfull ganger, eller mer. Det mest overraskende i dette nye gjensynet er hvor rolig filmen er og hvordan den består av lange scener uten klipp. Kamerakjøringer er rolige og klipperytmen er svært forsiktig.

Det er et drama med grøssende elementer, men det er bare kun unntaksvis at vi serveres en høy lyd eller to. Sjeldent ser vi noe skummelt. Denne uvanlige kombinasjonen og oppskriften ser vi sjelden i dag. Hvorfor mon tro ettersom det er så vellykket i denne filmen? Avslutningsvis trykker den på alle emosjonelle knapper, og på overraskende vis fungerer også dette fortsatt like godt i dag. Filmmusikken til James Newton Howard bidrar dessuten på svært effektivt og emosjonelt vis.

Den største grøsseren

Bruce Willis var på toppen av karrieren og Haley Joel Osment ble i en alder av 11 år en av de yngste til å bli Oscar-nominert. Også Shyamalan ble Oscar-nominert for beste regissør og beste originale manus. Den store Oscar-vinneren dette året var Sam Mendes´ American Beauty. På svært overraskende vis var det bare Star Wars: Episode 1 (1999) som ble sett av flere på kino enn Den sjette sansen dette året.

Det ble grøsseren med størst inntjening noensinne, om man kaller den en grøsser. Helt frem til It overtok tronen med en hårsbredd i 2017. Klimakset i Den sjette sansen satte hele fortellingen på hodet. Filmhistorien fikk sitt nyord med den Shyamalanske tvisten og regissøren ble genierklært og Hollywoods nye yndling. Filmen ble Disneys største fiksjonsfilmsuksess frem til da. Dessverre hadde ikke studioet tiltro til Vogel og den ukjente regissøren med sitt regikrav. Derfor endte det med at de kun satt igjen med 12,5% av dens inntekter.

Den sjette sansen er nå ute på 4K.