– Det handler om liv og død, kjærlighet, sorg og begjær, sier Tiina Lymi – filmskaperen bak tidenes dyreste svenskspråklige finske film og en av 2000-tallets største kinosuksesser i hjemlandet.

I Finland har over 400 000 sett fortellingen om Stormskjærs Maja, som vokser opp i den ålandske skjærgården og blir giftet bort som 17-åring.

«Du skal ikke være redd, Maja,» sier Janne trøstende til sin unge brud. Publikum trenger heller ikke å være redde, for den nye filmatiseringen av det finlandssvenske nasjonaleposet har blitt en storslagen film. I Tiina Lymis dyktige hender blir 1800-tallets ålandske skjærgårdsliv, og spesielt Maja, forunderlig nær dagens publikum.

«Stormskjærs Maja »er basert på den ålandske forfatteren Anni Blomqvists romanserie i fem deler, som ble utgitt på 1960- og 70-tallet. Tiina Lymi står for regien, mens Amanda Jansson og Linus Troedsson spiller rollene som Maja og Janne. Historien gjorde også suksess som TV-serie midt på 70-tallet, med manus av Benedict Zilliacus og regi av Åke Lindman.

Når Maja gifter seg med Janne, vil han at de skal bosette seg i ytre skjærgård for å være nær rike fiskeplasser. Den harde og uforsonlige skjærgården gjør hver dag til en kamp for å overleve, men de tilbyr dem også en frihet der de kan forme sitt eget liv og sin egen tilværelse. I løpet av årene møter de mange utfordringer, men disse er sammenvevd med øyeblikk av lykke og kjærlighet og Maja opplever en styrke hun ikke trodde hun hadde.

Casting og dialekt

Amanda Jansson har hoverollen som Stormsjærs Maja – i Norge best kjent for hovedrollen  i den svenske krimserien «Den tynne blå linjen».

– Jeg vet at serien er populær i Finland også, men jeg hadde faktisk ikke sett den. Jeg valgte Amanda fordi hun var den beste av alle de rundt 50 som var på auditionene vi hadde. Amanda var rett og slett den beste for rollen. Det var så enkelt, sier Tiina Lymi.

– Amanda Jansson snakker den lokale ålandsdialekten i filmen. Hvordan jobbet du med dialekten, siden du er finskspråklig?

– Vi hadde en språktrener. Det gikk ganske greit. Det finnes alltid spesialister som kan hjelpe. Amanda og Linus øvde på dialekten med treneren i et halvt år. I tillegg måtte Amanda lære seg gamle kunster – hun. måtte lære å melke en ku, blant andre praktiske ting.

Utfordrende innspilling

Film en skutt på Åland – den selvstyrte svenskspråklige finske øygruppen som ligger midt mellom Sverige og Finland.

– Var det viktig for deg å filme på Åland?

– Logistisk sett var det en dårlig idé å dra til Åland. Det var både dyrt og utfordrende, men jeg synes det var verdt det. Naturen der er spektakulær og veldig fotogen. Du kan se det på filmen, og du kan også se det på skuespillerne – hvordan de ser ut, hvordan de beveger seg – at vi faktisk filmet på stedet. Det å være på Åland gjorde filmen bedre. Hele crewet og skuespillerne var der lenge, og det skapte en spesiell stemning, nesten som om vi alle kom nærmere hverandre, og Maja, karakteren i filmen.

Et feministisk perspektiv

Tiina Lymi gir Maja en moderne tolkning som speiler dagens feminisme.

– Filmen er historisk, men også veldig feministisk.

– Ja, jeg er jo kvinne.

– Hvordan vil du beskrive Maja?

– Min Maja er litt annerledes enn Anni Blomqvists Maja. Hun er en spesiell person, med mot, vidd og et stort, varmt hjerte. Fordi hun har opplevd kjærlighet og aksept, er hun i stand til å gi kjærlighet og se andre mennesker for hvem de er. Hun møter offiseren Wilson under Krimkrigen med en slags gjensidig respekt. Maja ser mennesker uten fordommer og dømmer dem basert på handlingene deres, ikke på hva andre tror de er. Hun er en karakter som når sitt fulle potensial gjennom livet.

– Bøkene ble skrevet på 1960-tallet, men feminismen har utviklet seg mye siden da. Så dette er min versjon av historien. Bøkene er omfattende, med fem bøker på til sammen 1500 sider. De beskriver dagliglivet på en fiskergård, fra hvordan man fisker, til hvordan man melker en ku og lager smør. Anni Blomqvist gjorde en god jobb med å bevare gamle skikker og tradisjoner, nesten som en antropologisk studie. Men filmen er min tolkning av Maja.

Fra skuespiller til regissør

– Du startet som skuespiller, men begynte etter hvert å skrive og regissere. Hvorfor valgte du å skifte vei?

– Fordi jeg hadde lyst. Jeg har alltid skrevet, og etter hvert som jeg ble eldre, innså jeg at jeg kjedet meg med skuespill. Jeg ville være ansvarlig for hele verden, ikke bare en del av den. Jeg ønsket å skape verdener, og det er det en forfatterregissør gjør. For meg var det veldig tydelig og naturlig. Det er ikke et spørsmål om hvorfor, men heller hvorfor ikke? For meg er det viktig å skrive manus. Mens jeg skriver, begynner jeg allerede å regissere i hodet mitt. Jeg tror det er den beste måten for meg å jobbe på, men man vet aldri hva som skjer i livet. Det eneste jeg vet er at noe uforutsett vil skje, enten det er kreft, kjærlighet, krig, eller bare en indre følelse av at nå må jeg studere til hjernekirurg eller bussjåfør. Ingen vet.

«Queen of Fucking Everything»

– Hva har suksessen med denne filmen gjort for deg som filmskaper?

– Jeg vet ikke, ikke penger i hvert fall. Jeg ble ikke rik. Suksessen har kanskje mer å gjøre med alderen min. Jeg er 52, snart 53, og jeg kan liksom se slutten. Det er ingen endeløs horisont lenger, bare en vegg der borte. Så begynner man å tenke, ok, jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen. Jeg føler meg som om jeg kan leve til jeg blir 200 år, men realistisk sett har jeg kanskje 10 til 20 aktive år igjen. Hvis jeg har tid til å lage fem eller to filmer til, eller TV-serier, hva skal de handle om? Jeg vil ikke kaste bort tiden min som historieforteller. Jeg vil bruke tiden på noe som betyr noe for meg.

– Du har gjort både TV-serier og filmer. Hva foretrekker du?

– Man kan ikke lage nok filmer til å leve av bare det. Jeg foretrekker alltid det jeg jobber med akkurat nå. Kanskje jeg foretrekker filmer, men «Queen of Fucking Everything» – TV-serien jeg jobber med nå, er i postproduksjon. Den består av seks episoder, og jeg skrev dem. Serien føles nesten som en film, med en bue som starter og slutter et sted. Jeg liker ikke endeløse, pågående sagaer som aldri tar slutt. Jeg vil ha en historie med en bue og visse temaer.

– Hva handler serien om?

– Den handler om det motsatte av Maja. Mens Maja har kjærlighet, har hovedpersonen i serien aldri blitt elsket på ekte. Hun er en middelaldrende kvinne på 50 år som mister alt, men nekter å gi opp. I stedet begynner hun å kle seg opp igjen og nekter å la seg knekke. Hun ender opp med å gjøre forferdelige ting. Det er en beksvart komedie, en traumekomedie, veldig rar, men også veldig bra.

– Litt som Aki Kaurismäki?

– Nei, ikke i det hele tatt. Aki er en mann, og han er mye eldre enn meg. Jeg jobber i et helt annet tempo, og det skjer mange ting i løpet av en episode. Den tredje episoden starter i Spania, hvor hovedpersonen selger narkotika, avslutter et forhold, starter et nytt, og dreper en person. Det er mye action og drama, forteller Tiina Lymi som kan vise til en imponerende bredde som filmskaper.