Jeg elsker postapokalypsesjangern! På film er det ofte en dyster menneskeskapt fremtidsvisjon hvor desperat mennesker må kjempe for basisressurser og sine liv.

Som mange andre startet min fascinasjon med Mad Max 2 (Mad Max 2: Landeveiens krigere, 1981). Deretter så jeg førstefilmen og de svært mange andre filmene som ble utgitt på VHS på 1980-tallet. Men attraksjonen sluttet aldri. I dag konsumerer jeg stadig nye bøker om temaet som «Blood, Sweat & Chrome» av Kyle Buchanan eller «After the World Ends» av Claude Gaillard. Jeg underholdes også av andre som dyrker universet i langt større grad som sett i dokumentaren Beyond the Wasteland (2022).

Startet som TV-serie

Jeg kjøper obskure postapokalyptiske filmer som utgis på Blu-ray av nisjedistributører. Og jeg søker jevnlig etter usette, eldre Mad Max-kloner og kopier på strømmeaktører som Prime. I ødemarkens filmlandskap er det ikke alt som kan slukke tørsten, men heldigvis finnes det noen merkverdige tilfeldigheter som sørger for at det fortsatt lages spinnville filmer på ubegripelige høye budsjetter.

Slik startet George Millers postapokalypse – CINEMA

På midten av 1990-tallet, flere år før TV-seriens revolusjon da HBO laget sine beste serier som The Wire og Band of Brothers, fikk George Miller en forespørsel fra Warner Bros. De lurte på om han var interessert i at det ble laget en TV-serie basert på Mad Max. Et kreativt team jobbet med skisser til det som skulle bli et tjuetalls episoder samt utkast til action-figurer som skulle selges samtidig. Miller synes dette var svært spennende.

Kimen til det hele

Selskapet trodde at han var med på konseptet, men møtet hadde derimot gitt Miller nye ideer. Istedet hadde han lyst til å lage en ny film. Regissøren samlet sammen de mest kreative hodene han kjente og grunntanken var å lage en lang sammenhengende jakt gjennom ødemarken. Det hele skulle tilføres noe nytt og friskt gjennom den kvinnelige karakteren Furiosa. Selv om konseptet var skapt jobbet han samtidig som produsent på oppfølgeren til den høyst suksessfulle barnefilmen Babe (1995). Ergo hadde han lite tid til å jobbe med sitt nye Mad Max-prosjekt.

I 1998 ble det annosert at en ny Mad Max-film var på vei. Tanken var å lage filmen med seriens skuespiller Mel Gibson. I starten av det nye millenniet reiste den nå suksessfulle regissøren for å se på filmens storyboard. En avtale var snart klar med 20th Century Fox, men i 2003 oppsto det full panikk. Grunnet endrede vekslingskurser forsvant store deler av budsjettet og andre utfordringer oppsto i kjølevannet av 11. september 2001. Prosjektet ble kansellert. Interessant nok hadde Tom Hardy gjort prøvespilling som en av filmens War Boy.

Dystopisk oppvekstskildring

Som vi alle vet ble filmen laget som Mad Max: Fury Road (2015) og den fikk enorm suksess. Dette banet videre vei for Furiosa: A Mad Max Saga (2024). I dennes dystopiske verden finnes det et fruktbart og sivilisert samfunn hvor kvinner lever i en oases overflod. Plyndrere på bensindrevne motorsykler dreper og kidnapper jenta Furiosa. De gjenlevende tar derimot opp jakten. Det er av livsviktig nødvendighet at ingen av plyndrerne overlever eller kan fortelle om dette stedet. Furiosa havner derimot i Dementus sin varetekt hvor hun bevitner hans plyndringsraid gjennom ødemarken. Han blir gradvis mektigere. Og da han overtar kontrollen av Gastown utfordres Citadellet, den mektigste av ødemarkens tre festninger.

Gjennom en slags opprinnelseshistorie og oppvekstskildring blir Furiosa vår guide gjennom ødemarken. Gjennom henne bevitner vi maktkampen mellom Dementus og den mektige krigsherren Immortan Joe. På originalitet scorer ikke filmen høyt. Historien med ødemarkens infertilitet var allerede flittig fortalt i de mange klonene på 1980-tallet. Gastown er i stor grad gjenbruk av drivstoffprodusentene som vi så i andrefilmen og konvoien gjenskaper lignende sekvenser vi allerede har sett. Visuell galskap, universets størrelse, kjøretøy og den særegne verden er derimot alltid av høyeste kaliber.

Som mutante brødre

Dens utfordring er at den ikke hadde samme stjernefaktor som Mel Gibson, den største Hollywood-stjernen på slutten av 1990-tallet. Casten i Furiosa klarte heller ikke å måle seg mot hans arvtagere Tom Hardy og Charlize Theron. Sammenlignet med sukessen til Fury Road klarte ikke forhistorien med Furiosa (Anya Taylor-Joy) og krigsherren Dementus (Chris Hemsworth) på samme vis å lokke folk til kinosalen. Selv om ikke filmen ikke helt klarte å leve opp til sin forgjenger, er den likevel bedre enn 99% av andre actionbaserte filmer som lages.

Og det finurlige er at med en gang man har sett Furiosa så må man se fortsettelsen i Fury Road. De to filmene henger sammen som to mutante brødre. Og man får en usedvanlig trang til å se mer fra universet. Opprinnelig var Millers plan å følge opp Fury Road med Mad Max: The Wasteland. Her skulle fokus nok en gang ligge på Tom Hardys skikkelse. Manus til The Wasteland ble skrevet samtidig som det til Furiosa og var en del av utviklingsprosessen til Fury Road. The Wasteland skulle være forhistorien til Max før Fury Road, men nå er det usikkert på om vi får denne historien.

Furiosa er ute på separate 4K og Blu-ray-utgivelser hvor den nærmere en timers lange bakomfilmen Highway to Valhalla: In Pursuit of Furiosa utmerker seg utover å bare være en promosnutt.