«Mad Max: Fury Road» - Tidenes Mad Max
5Total vurdering

Her er full fart fra første scene. Ja, filmen er så energisk at den helt tar pusten fra deg og 3D og Atmos-lyd er med på å løfte filmen til et annet nivå i film. Dette er er en film stort sett helt uten dialog – her er det handling og action som teller.

Som i 1979 sitter George Miller også denne gangen i registolen, mens Mel Gibson har overlatt rollen som Max Rockatansky til Tom Hardy. Hans innsats er filmen svakeste punkt. Han blir underlig blek i rollen – i stedet er det Charlize Theron i rollen som Furiosa som driver filmen.

Som tilfellet er med Millers tidligere filmer, er det en rik mytologi i Mad Max: Fury Road. Max (Tom Hardy) blir motvillig tatt med i jakten på Furiosa (Charlize Theron). Furiosa har stukket av med avlmødrene som skal føde avkommene til krigsherren Udødelige Joe (Hugh Keays-Byrne). For å få dem tilbake sender han War Boys etter dem. Det hele blir et veritabelt kappløp gjennom ørkenlandskapet – en heseblesende jakt med actionscener som løfter filmen til en annen dimensjon.

Filmen er egentlig en lang jaktsekvens, et dristig valg ettersom spenningen akselererer. Man skulle tro at ”trykket” ble vanskelig å opprettholde i to timer, men Miller klarer det ved hjelp av de utroligste kjøretøy og dødsscener avbrutt av stille karakterøyeblikk, samt et fantastisk visuelt bilde som evner å kommunisere både den postapokalyptiske tiden og følelsen av avstand.

Mad Max: Fury Road er filmet og resultatet av en to tusen kilometers filmopptak  gjennom ørkenen i Namibia. Landskapet her har  en utenomjordisk kvalitet som er samtidig er både innbydende og fremmedgjørende. Miller hadde opprinnelig ment å lage filmen i den australske outback, men uventet nedbør forvandlet landskapet til noe altfor frodige for Fury Road sitt formål.

Det som skiller Mad Max: Fury Road fra sine forgjengere er den imponerende rå akrobatikken som Miller og hans stuntteam har skapt. Sammen med CGI- effektene gir de en opplevelse som gjør hendelsene på skjermen virkelig fantastiske. Når biler krasjer eller en gitar blir til en provisorisk flammekaster, det ser utrolig fordi de faktisk er gjort av stuntmenn i ørkenen. Alt dette er med på å gjøre filmen et et av høydepunktene på kino så langt i år. Mye av takken kan Miller ellers sende filmfotograf John Seale, som kom ut av pensjonisttilværelsen for å skyte denne filmen.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen