Til tross for et kjølig høstvær var det i kinosalen publikum skulle opplevde de kaldeste gys. Nok en festival er over og det er på tide å oppsummere høydepunktene.

– Vi har lyktes godt med å samle folk til skrekkopplevelser i Oppdal med boklansering, live podcast, DJ på hotellet, skrekkfilmquiz og gjenbrukslounge som ble godt mottatt og skapte stemning. Vi har hatt en 15 % økning i besøkstallet. Hele 4380 kinoseter ble fylt, en formidabel økning fra forrige rekord på 3775 i 2019. Videre ble merch utsolgt på dag to og årets t-skjorter med Vidar T. Aunes motiv var utrolig populært, oppsummerer festivalsjef Morten Haagensen.

Ramaskrik bærer preg av et stadig tilbakevendende publikum samtidig som det stadig dukker opp nye fjes. Og det er et samlingssted hvor du møter og kan snakke med norske skrekkfilmregissører som Roar Uthaug, Tommy Wirkola og Stig Svendsen. Årets mest prominente gjest var utvilsomt den populære sjangerleverandøren Neil Marshall som presenterte den nordiske premieren på The Lair samt en restaurert versjon av sin klassiker Dog Soldiers.

– Årets gjester satte utvilsomt preg på festivalen. Det var tre norske premierer med skuespillere, regissører og andre medvirkende. Dette krydrer festivalen og publikum setter stor pris på å møte filmskaperen i salene, i foajeen og i festivalbaren. Neil Marshall ble meget godt mottatt og likte seg veldig godt på festivalen, utbroderer Haagensen.

Norgespremiere på Leave med regissør Alex Herron, skuespiller Herman Tømmeraas og produsentene Dave Spilde og Tommy Wirkola. Foto: Arvid Storli

Tre norske premierer

To norske filmer hadde lagt verdenspremieren til årets Ramaskrik. Leave åpnet festivalen med besøk av regissør Alex Herron, skuespiller Herman Tømmeraas og produsentene Dave Spilde og Tommy Wirkola. Også Vikingulven fikk sin verdenspremiere og den ble presentert av regissør Stig Svendsen og manusforfatter Espen Aukan.

En hemmelig overraskelsesfilm viste seg også å være norsk. Lenge før premieren i februar 2023 kunne noen få heldige se Marerittet gjestet av regissør Kjersti Helen Rasmussen, produsent Einar Loftesnes og skuespiller Herman Tømmeraas.

– Herman Tømmeraas var et veldig populært innslag. Han hadde to filmer på festivalen, deltok i live podcast og stilte opp på mange selfies med publikum, påpeker Haagensen.

Publikum i kø for de beste setene. Foto: Arvid Storli

 

Finland og Latvia

Men det kom også filmskapere fra utlandet. Regissør Ugis Olte fra Latvia kom for å presentere Upurga som var en særegen vri på rafting i villmarken. Fra Finland kom regissør Hanna Bergholm for å presentere sin creature feature Hatching. I tillegg hadde hun med seg den norske co-produsenten Ingrid Nordby og lyddesigner Carl Svensson.

Men først og fremst var det et respektabelt antall filmer fordelt på et godt utvalg undersjangere som zombier og varulver slik det skal på denne typen sjangerfilmfestival.

– Tilbakemeldingene på programmet var veldig bra i år, påpeker Haagensen.

Norgespremiere på Vikingulven med regissør Stig Svendsen og manusforfatter Espen Aukan. Foto: Arvid Storli

Komedier

Sjangerhybrid skrekk og komedie er vanskelig å få til, men flere vellykkede filmer var representert på årets program. En av de som utmerket seg var Deadstream som er en svært fornøyelig latterbombe og som kan sees på som en modernisert variant av Evil Dead. Gjenkjennbare trekk er overdrevet slapstick, kroppsvæsker og kamp mot demoner. En videoblogger skal overnatte i et hjemsøkt hus i håp om å få tilgivelse fra seere for tidligere tabber samt tiltrekke seg sårt trengte sponsormidler. Det går langt fra som planlagt og den innovative filmen er både morsom og skummel på samme tid.

På lignende vis var slapstick og overdreven vold fra Evil Dead tydelig inspirasjon for tyske Holy Shit. På kreativt vis var konseptet en person innestengt i et byggeplass-toalett og slik som Ash skal han gå gjennom et hav av lidelser samtidig som han stadig blir dynket i kroppsvæsker. Et hint av sosial kommentar med miljøvern drukner i vulgær, skitten og tidvis kvalmende humor, riktignok utført på svært underholdende og fornøyelig vis.

Cosplay fra kjente filmer. Foto: Arvid Storli

Kontroversiell

I motsatt rekke ble festivalens mest omdiskuterte film den særegne Skinamarink. På provokativt vis var dette en eksperimentell utholdenhetsprøve som splittet publikum. På ukonvensjonelt vis illuderte filmen sinnet til en fire år gammel gutt og hvor vi følger ham gjennom en mørk natt hvor det er uklare linjer mellom virkelighet og mareritt.

Den eneste filmen på programmet med 18-års grense var David Cronenbergs Crimes of the Future. Med hint av Naked Lunch og Crash vender regissøren nok en gang tilbake til body horror og kombinerer mennesker som ikke lenger føler smerte med blant annet innovativ organdyrking. Viggo Mortensen og Léa Seydoux spiller performancekunstnere som bruker kroppsendring, dissekering og operasjoner som alternativ seksuell stimuli. Og med en nærgående obduksjon av et barn har Cronenberg nok en gang klart å skape kontrovers.

Marerittet-regissør Kjersti Helen Rasmussen og skuespiller Herman Tømmeraas signerer. Foto: Arvid Storli

Zombier

Den franske zombiekomedien Final Cut (Coupez!, 2022) opparbeidet seg et solid rykte etter å ha åpnet filmfestivalen i Cannes. Oscar-vinneren Michel Hazanavicius har laget en underholdende og sjangeroverskridende film som løfter metafilmen til et nytt nivå. På finurlig vis referer den  til en japansk hit som de nå skal lage på fransk og resultatet er fransk feel-good, eksperimentell og en humoristisk sjangerhybrid mellom zombiefilm og komedie.

Virus:32 (2022) er en mer konvensjonell zombiefilm som riktignok byr på nerve og intensitet. Den befinner seg innenfor den mer moderne undersjangeren til zombiefilmen med døde preget av raserivirus. Dermed er den et nytt tilskudd til og havner i kompaniskap med britiske 28 Days Later og spanske REC. Zombiene er raske, aggressive, ultravoldelige og har antydning til intelligens. Argentinske Gustavo Hernandez sto også bak The Silent House som fikk en amerikansk nyinnspilling med Elizabeth Olsen samt You Shall Not Sleep som slo kassarekorder i hjemlandet.

Cosplay. Foto: Arvid Storli

Spansk film

I år var Spania representert med tre filmer. I Piggy (Cerdita, 2022) blir den tykke hakkekyllingen Sara betatt av en seriemorder som bortfører landsbyens tre populære jenter, men som samtidig er hennes mobbere. Piggy begynner som en klassisk ungdomsfilm, men finner etter hvert en mer alvorlig form og blir grimmere underveis. I The Passenger (La Pasajera, 2021) følger vi tre kvinnelige passasjerer i minibussen til en svært snakkesalig sjåfør. På veien plukker de opp en fremmed passasjer og situasjonen utarter seg raskt. Dette er en klassisk lun spansk sjangerfilm med morsomme pussigheter og med hint av The Thing (1982).

I You Lie You Die (Escape Room: La pel·lícula, 2022) møtes en gruppe venner i et escape room, men snart innser de at tematikken er ganske morbid og at det ligger et større alvor og fatale konsekvenser om de ikke får løst rommets gåter og mysterier. Dette er en mørk katalansk komedie med herlig dialogutveksling og god flyt på skuespillere. Utvilsomt et populært publikumsfrieri.

Upurga-regissør Ugis Olte kom fra Latvia. Foto: Arvid Storli

Høydeskrekk

Filmen som utvilsomt frembragte størst kroppslige reaksjoner var Fall (2022) hvor to unge kvinner med hang til ekstremsport skal klatre i et 600 meter høyt radiotårn. Fall har et enkelt konsept, men klarer å utnytte det til det fulle. Det er en dramatisk, spennende og intens overlevelsesthriller som både imponerte og ga publikum klamme hender.

I en alder av 82 år klarer fortsatt Dario Argento å tilfredsstille publikum med Dark Glasses (Occhiali neri, 2022). Han går tilbake til sin suksessfulle oppskrift med en såkalt giallo, et kriminalmysterium, og hvor en prostituert på flykt er i ferd med å bli en seriemorders fjerde offer. Da hun etter en ulykke blir blind trenger hun hjelp for å finne ut om morderen nærmer seg. Argento er ikke like elegant og innovativ som tidligere, men med blodige spesialeffekter og pulserende musikk er fortsatt en Argento-film bedre enn mye annet.

Hele 4380 kinoseter ble fylt under festivalen. Foto: Arvid Storli

Delta i diskusjonen