Dansk-iranske Ali Abbasi og den amerikanske forfatteren Gabriel Sherman har med The Apprentice skapt en tankevekkende film som går dypere enn overfladiske karikaturer.
PÅ KINO FRA 18. OKTOBER 2024: Filmen er en mesterlig fortelling om et faustisk forhold som ikke bare definerte Trump, men også formet en stor del av amerikansk politikk. Den viser at bak det velkjente bildet av Trump skjuler det seg en kompleks, men også dypt problematisk mann.
Ali Abbasis The Apprentice er frekt oppkalt etter Donald Trumps beryktede realityshow, men denne gangen er det Trump som selv er lærlingen. Spilt av Sebastian Stan, følger vi Trumps faustiske reise under den kyniske veiledningen til den beryktede advokaten Roy Cohn, fremragende fremstilt av Jeremy Strong. Filmen tar oss med tilbake til 1970-tallet, der Cohn lærer Trump de grunnleggende reglene som skulle definere hans karriere og personlighet. Likevel er det når lærlingen overgår læreren at historien virkelig tar form.
Alltid fornekt, aldri innrøm
Cohns tre regler – «Angrip, Angrip, Angrip,» «Alltid fornekt, aldri innrøm,» og «Aldri innrøm nederlag; Alltid hevde seier» – blir selve grunnlaget for Trumps livsfilosofi. Filmen viser en fascinerende utvikling hvor Trump gradvis overgår sin mentor, for deretter å kaste ham på dør når Cohn ikke lenger tjener hans formål. Dette leder opp til filmens mest sentrale scene: telefonsamtalen mellom Trump og Cohn.
I denne scenen, etter å ha ignorert Cohns oppringninger, ringer Trump ham plutselig og inviterer ham til en bursdagsfeiring på Mar-A-Lago. Det som først virker som en genuin gest av takknemlighet, viser seg å være en hån. Ivana, spilt med stor finesse av Maria Bakalova, avslører at mansjettknappene Trump ga Cohn er billige kopier. Dette blir et symbol på deres forfallne forhold. Mens Cohn dør kort tid etter av aids, fortsetter Trump med sitt liv, opptatt av kosmetiske prosedyrer snarere enn sorg.
Fravær av menneskelighet
Filmen gir et skarpt bilde av hvordan Cohn lærte Trump alt – unntatt menneskelighet. I kontrast til Cohn, som viser ekte følelser for sin venn Russell, blir Trumps følelsesliv kun sett som svakhet. En av filmens sterkeste øyeblikk viser Trump gråte over sin avdøde bror Freddy, bare for å avvise trøst og fremstå som hard og ufølsom. Trump presenteres her som en mann som har undertrykt alt som gjør ham menneskelig.
Mye av filmen viser den Trump vi kjenner fra offentligheten – bedrageren, narsissisten og den skamløse manipulatoren. Men det som gjør The Apprentice mer enn en enkel svertekampanje, er de tidlige scenene som viser en yngre, mer sårbar Trump. Han er klossete, usikker, og under farens kontroll. Disse øyeblikkene gir oss et glimt av den mannen Trump kunne ha blitt, før han fullstendig omfavner Cohns kyniske læresetninger.
Et faustisk drama
En av filmens største styrker er at den ikke bare handler om Trump, men også om forholdet mellom Trump og Cohn. Dette faustiske forholdet er filmens hjerte, og det skaper en episk fortelling om makt, manipulering og svik. Filmen formidler følelsen av at det kunne ha vært en opera, hvor både Stan og Strong leverer uforglemmelige prestasjoner, godt støttet av Bakalova.
Filmen utforsker Trumps liv med et blikk som er både kritisk og nyansert, og skaper en historie med dybde, noe som mange komedier og karikaturer om Trump har unngått de siste årene.
The Apprentice lykkes i å vise Trump som en dypt feilbar mann med uadresserte personlige problemer – en mann som, til tross for sin makt, aldri var skikket til å lede et land.