Trekløveret Jerry Bruckheimer, Gore Verbinski og Johnny Depp gjorde
The Pirates of Caribbean-serien til en veritabel pengemaskin. Nå prøver de seg igjen med
The Lone Ranger som også skal bli en serie. Filmen er basert på radioprogrammet – og tv-serien fra 50-tallet med samme navn.

Året er 1869. John Reed ( Armie Hammer) er nettopp ferdig med jusstudiene og vender tilbake til hjembyen i Texas for å bli statsadvokat. Ombord på samme tog er en notorisk kriminell  som skal til samme by for å henges. Kjeltringer reddes av sine medsammensvorne. De dreper broren til John Reed, som nå ikler seg maske og går i kompaniskap med indianerkrigeren Tonto (Johnny Depp) for å bringe de skyldige for retten.

Filmen begynner bra –den første halvtimen. Vi møter Tonto på et omreisende sirkus på 1930-tallet hvor folk kan oppleve den ville vesten. Den aldrende Tonto er en av sirkuset attraksjoner og her møter han en guttunge som har kledd eg ut som The Lone Ranger. Det frembringer minner og Tonto begynner å fortelle om sitt liv sammen med The Lone Ranger i den ville vesten. Det lover bra. Også med de første actionscenene i filmen underbygget med spaghettiwesternmusikk. Så sprekker det hele når Armie Hammer entrer filmen. Han evner ikke å bringe humoren inn filmen – som jo er bærestolpen i hele fortellingen. Skuespillet hans er helt over-the-top at det gjør Johnny Depps mislykkede Tonto til en opplevelse.

Store deler av handlingen forgår på tog og nesten hver eneste scene bærer preg av green screen. Målsettingen har tydeligvis vært at spesialeffektene skal redde et håpløst manus. I det den halv time lange togsekvensen ender med avsporing – har filmen for lengst sporet av.

Det er bare å slå fast; hvis det er en film du kan unnvære i  sommer – så er det nettopp
The Lone Ranger. For dette er pinlig dårlig. Sjeldent har jeg kjedet meg like mye i kinosalen. Her må du lide deg gjennom to og en halv time med platte vitser og slett skuespill i en film som har gitt Johnny Depp hans dårligste rolle noensinne – som indianer med en død kråke på hodet.

Johnny Depp er en skuespiller som gang på gang har vist at han er i stand til å løfte en film, men her får han aldri filmen på sporet igjen. I stedet løper han rundt som en fugleskremsel som ser ut som han har røyket noe helt annet enn det som er  lovlig. Når heller ikke kjeltringene i filmen står til troverdighet og evner å tolke sine roller –er det fint lite igjen. Takket være Bjoan Bazellis foto ender ikke filmen i total katastrofe. Det er ikke nok.
The Lone Ranger er 150 veldig lange, lange minutter som du trygt kan spare deg.

Disney har brukt 250 millioner dollar på denne filmen. De bør spare både seg selv og publikum for en oppfølger.