Klassisk musikk lindrer sjelen. Den er nøye strukturert og ordnet. Men filmer om klassiske musikere sidestiller ofte dette med musikernes liv som skjuler en haug av emosjonelle problemer.
A Late Quartet er intet unntak.
Fugue String Quartet er verdensberømt og feirer sitt 25-ars jubileum. Kvartetten, under ledelse av litt tilbaketrukne eldre cellisten Peter (Christopher Walken), består også av førstefiolinisten Daniel (Mark Ivanir), andrefiolinisten Robert (Philip Seymour-Hoffman) og hans kone, bratsj-spilleren Juliette (Katherine Keener). Som enhet er de uovertrufne utøvere av klassisk musikk, der individuelle bidrag blir innordnet til gruppen som helhet. Men da Peter, hvis kone døde for en kort tid siden, blir syk, og kvartettens fremtid blir usikker, kommer sårede følelser og misunnelser fra fortiden til overflaten. Robert har alltid tenkt at av og til kunne han spille førstefiolin, mens Daniel, som en gang var Juliettes kjæreste, nekter å gi opp plassen sin. Det hjelper heller ikke at Roberts og Juliettes datter Alex (Imogen Poots), som også studerer fiolin, begynner å ta timer med Daniel.
Førstegangsregissør Yaron Zilberman viser en ganske sikker hånd blant karakterens, til tider kaotiske, emosjonelle manøvreringer som avdekker et rotete følelsesliv til tross for deres mesterlige innlevelse i kunsten. Han setter et tilsiktet narrativtempo som står i motsetning til et knapt kontrollert emosjonelt kaos som alle karakterene gjennomgår.
Selvfølgelig er denne inderlige og mellommenneskelig kampen manna fra himmelen for skuespillerne, og samtlige i skuespillerstaben leverer glimrende tolkninger. Walkens naturlige kjøligheten passer Peters tilbaketrukkenhet og hvordan han skjuler sterke emosjoner under overflaten. Hoffman spiller passiv-aggressive karakterer på glimrende måte og Robert er intet unntak, Keener briljerer i formidlingen av Juliettes sårbarhet mens Mark Ivanir er en åpenbaring som melankolske og mystiske Daniel. Men det er faktisk den unge Imogen Poots som imponerer mest. Hennes Alex er en gryte av ungdommelig lidenskap og uløste problemer med foreldrene, og hun stjeler nesten hver scene hun er med i.