Erik Poppe kjenner godt det miljøet han beskriver –derfor virker historien også så troverdig.

Juliette Binoche har hovedrollen om krigsfotografen Rebecca som reiser til verdens konfliktområder. Hun tar sjanser og går tett på for å  formidle det  ekstreme i konflikten. Åpningsscenen kan ta pusten fra enhver. Rebecca følger en kvinnelig selvmordbomber som gjør seg klar til å ofre livet i Kabul. Rebecca følger med henne i bilen og skal forlate den, men de stoppes i en kontrollpost og bomben går av. Rebecca blir alvorlig såret og sendes hjem til mann og barn i Irland.

For Rebecca handler det om å bli frisk igjen og komme seg tilbake på jobb. Hun er nesten som  en narkoman – avhengig av det adrenalinkicket hun får når hun beveger seg i krigssonen og den evige kampen om være først med bildene.

Det samme kicket får ikke familien. Ektemann (Nikolaj Coster-Waldau )og barn  sitter hjemme og vet aldri helt sikker på om  hun er i livet. Det preger hele familien. Ektemannen stiller ultimatumet –enten slutter Rebecca som krigsfotograf – eller skilsmisse. Samtidig fascineres eldstedatteren av morens arbeid. På skolen hennes har de et prosjekt om den humanitære situasjonen i Afrika. Når så Rebecca får et oppdrag for Flyktninghjelpen – et fotooppdrag i rolig område- råder ektemannen henne og datteren å reise dit sammen.

Det som skulle være en farefrijobb snur seg rask til å bli en nedlakning av mennesker når opprører angriper flyktningleiren. Rebecca sender datteren i sikkerhet, men selv får hun på nytt adrenalinkicket –med livet som innsats blir hun igjen for bevitne nedslaktningen som foregår.

Hollywood har laget en rekke sterke film om fotojournalister. De skulle være nok å navne filmer som
Salvador,
The Killing Fields og
Under Fire. Erik Poppes film skiller seg fra Hollywood-utgaven ved at han legger mer vekt på det indre –hvordan Rebecca  takler det hele på det personlige plan, men Hollywood filmene har trykket på de ytre faktorene. Juliette Binoche viser her nok en gang hvilken stor skuespiller hun er. Hun har en innlevelse og et uttrykk som gjør at vi virkelig tror på henne når.

Gå ikke glipp av
Tusen ganger godnatt.