Få evner å skape stilistiske actionscener som Luc Besson – og
Lucy er nok et bevis på det.

Studenten Lucy (Scarlett Johansson) møter Richard (danske Pilou Asbæk) -sin svindlerkjæreste- foran et hotell i Taiwan. Han over- taler henne til å levere en dokument- koffert til en gangsterboss. Når hun åpner kofferten hos gangsterbossen kommer poser med et blått stoff til syne. Det er et nytt syntetisk dop, CPH4. Et stoff så virkningsfullt at det kan bli lukrativ for gangsteren som vil ha det ut i europeiske markedet så raskt som mulig. Stoffet blir derfor operert inn i kroppen på Lucy og flere andre. Men stoffet lekker ut fra posen i kroppen og inn i hennes blodårer – og gjør Lucy til en super- kvinne. Mennesket gjør normal kun bruk av ti prosent av hjernen. Superstoffer CPH4 fører ubrukte deler av hjernen kan tas i bruk og hun kan både lære alle språk og manipulere andre menneskers tanker. Samtidig er hun på flukt fra de taiwanske gangsterne som vil ha tak i det verdifulle stoffet de operert inn i henne. Den eneste som hjelper henne er en aldrende hjerneforsker.

Luc Besson skal etter sigende ha brukt ti år på å skrive manuset. Utgangspunktet er en fascinasjons for hjernens kapasitet. Han legger inn en del pseudo-vitenskapelige teorier i filmen for å bygge opp om troverdigheten i en film som byr på en del logiske brister. Det gjør mini- malt –for
Lucy er først og fremst en estetisk opplevelse –og viser at 55-årige Luc Besson slet ikke har mistet grepet om actionscenene. Det er imponer- ende og vel verdt kinobesøket.