Hvordan karakteriserer du
Kampen om tungtvannet?
– Som et krigshistorisk epos som ikke bare tar for seg de fire sabotasjeaksjonene i Rjukan, men speiler også det store spillet om hvem som blir førstemann til atombomben. Det er også et drama om heltemot, kjærlighet og harde valg i krig. Handlingen starter i 1929 da tyskeren Werner Heisenberg vinner Nobelprisen i fysikk og den slutter i 1945. Historien utspiller seg i forskjellige land og fra ulike perspektiver. Når noe skjer i Tyskland reageres det i England og får konsekvenser i Norge.
Hva har du lagt mest vekt på i dette krigsdramaet?
-Grunnen til at jeg hadde lyst til å lage denne filmen er at manuset stiller gode og viktige moral-etiske spørsmål. Hvor mange mennesker skal man drepe for at andre ikke skal dø? Må man selge sin sjel for å oppnå et mål? Hva får en idealistisk forsker som Heisenberg, som har jødiske venner, til å gå i nazistenes ærend? Hvor sto Norsk Hydro under krigen? De gav penger til Nasjonal Samling i starten og til Hjemmefronten på slutten av krigen. Hvordan blir man en nasjonal industrisuksess og samtidig krigskollaboratør? Den tryllekunsten er meget underholdene og nesten verdt hele serien alene. Vi bruker mye tid til å belyse de moralske dilemmaene og de etiske valgene partene tar.
Gir serien et riktigere bilde av krigshistorien enn tidligere filmversjoner?
-Vi har gjort et ekstremt grundig research-arbeide og har hatt eksperter med i teamet hele veien. Vi har kommet nærmere sannheten enn filmen fra 1948, for der tok man en del snarveier. Kirk Douglas-filmen var bare ren Hollywood-underholdning. Men vi har tolket folks privatliv og selvfølgelig lagt inn en klype melodrama. Derfor blir det sikkert diskusjoner om sannheten. Med Halvbroren fikk vi utallige oppslag om hvilken dialekt Jon Øien snakket. Han spilte en fiktiv karakter som snakket en fiktiv dialekt. Da får vi i alle fall bråk nå.
Har du personlig håndplukket skuespillerne, inkludert Espen Klouman Høiner?
– Absolutt ja. I rollevalget er jeg veldig sjefete og har personlig plukket ut de 40 rollene. Jeg jaktet på en god skuespiller som var erfaren men ikke alt for kjent for det brede publikum. Han måtte også virke intelligent og være kjekk nok til at Anna Friel kunne forelske seg i ham. Espen ser jo ut som en ung Peter O`Tool og innfridde alle kravene.
Hva er fordelen ved å lage en tv-serie isteden for kinofilm om tungtvannsaksjonen?
– Film er en novelle mens tv-serie er en bok. I serien får man bedre tid til å utvikle karakterene. Publikum har faktisk tålmodighet nok til at det tar 2-3 helger før de blir kjent med karakterene. Det er jo blitt en trend at den visuelle kinoambisjonen flyttes over til tv-ruta. Hele midtsegmentet, som vi kaller det store dramaet, er i ferd med å ranes bort fra kino. Der dreier det seg nå enten om popcorn eller Arthouse-filmer. Historien om tungtvannet er drømmestoff for en regissør. Jeg føler å ha fått både i pose og sekk med dette store dramaet for tv.
MULTIFAKTA:
Kampen om tungtvannet er en samproduksjon mellom NRK, Filmkameratene og danske, tyske og svenske produsenter. Budsjettet på 75 millioner er NRKs dyreste tv-serie etter L
illyhammer. Serien på 6 episoder er solgt til flere land i Europa og skal vises på NRK fra nyttår. Regien er ved Per-OlavSørensen (
Halvbroren) og har internasjonale skuespillere på rollelisten, blant annet Anna Friel og Christopher Bach. Det er laget flere dokumentarer og to spillefilmer om tungtvannsaksjonen. Den norsk-franske versjonen er fra 1948 med noen av de ekte sabotørene i rollene. I den amerikanske
The Heroes of Telemark fra 1965 spilte Kirk Douglas hovedrollen.