Rørende og provoserende

Per Fugelli  var professor i sosialmedisin, men først og fremst en forkjemper for de svake og hadde et sterkt politisk engasjement. Han var en offentlig debattant helt frem til det siste.

Per Fugelli var professoren som likte å utfordre og provosere – og ikke minst med sterke meninger om innvandring og integrering. Det gjorde ham til skyteskive i debatten, men heller ikke han gikk av veien fra å skyte fra hoften –spesielt mot Fremskrittspartiet.

Erik Poppes dokumentar er solid håndverk. Filmen er først og fremst en hyllest til samfunnsdebattanten Per Fugelli. Filmskaperen en har fulgt ham tett de siste månedene av hans liv i møte med studenter og ikke minst folket på Røst – stedet som han hele livet har hatt tett forhold til etter tre år som lege der på begynnelsen av 1970-tallet.

Per Fugelli – siste resept er blitt et vakkert testamente i hånden til Erik Poppe som er en av våre mest prisbelønnede filmskapere. Den kritiske avstanden mangler denne gangen. Resultatet er snill film om et godt menneske. Per Fugelli kunne til tider være svært så pompøs og kunne fremstå provoserende – han  kunne virke arrogant i sine hvite skjorter og  tversoversløyfe. Han er inne på det selv innledningsvis i filmen hvor han sier han nekter å trekke konsekvensene for samfunnet av sine holdninger. Det overlater han til politikerne. Slik sett kan hans holdninger til tider virker lettvinte, men det har vært med på å stimulere ham og gjort ham til den viktige samfunsdebattanten han var.

Det  ligger i denne filmen struktur og natur at det ikke er en film som konfronterer eller debatterer hans holdninger og synspunkter.
Per Fuggeli – siste resept er til tider både rørende – og provoserende. Som film ville den likevel vært tjent med en strammere regi og klipp. Nesten to timer blir i meste laget. Dette er en dokumentar som nok først og fremst når frem til alle de som elsket debattanten Per Fugelli, men vil også en støtte for mennesker og familier som befinner seg i samme livssituasjon. Per Fugelli ufarliggjør ikke døden, men etterlater seg et livstestamente det står respekt av.