K-town er en film fra Kristiansand. Filmens navn er også et klengenavn på byen. Fra Sørlandets største by kommer en morsom thriller-komedie. Eller noe slikt.

Kanskje er den mest en komedie, men noe av det som skjer er også spennende. Regissør Kristian Landmark håndterer det hele iallfall lekent og elegant.

Dette er en film der kritikerens handlingsreferat bør være så kort som mulig. Manuset byr på den ene morsomme og overraskende hendelsen etter den andre, og det er best om de kommer, ja nettopp; overraskende. Det er her den beste humoren i filmen ligger.

Derfor nøyer jeg meg med å beskrive begynnelsen. Gordon (Jakob Berg) driver sex-butikk i Kristiansand. Han har hoppet av Filadelfia-menigheten der han vokste opp og der familien hans fremdeles er aktive. Derfor har han mistet kontakten med den. Han er den frafalne. Butikken driver han sammen med kameraten Roger (Alexander de Senger).

Og den går dårlig. Folk i Kristiansand finner tydeligvis på andre ting når/hvis de har behov for å piffe opp sexlivet. Kanskje er det ikke et sjakktrekk å legge butikken tvers over gata for menigheten, med en lysende fasade der «alle» kan se hvem som går inn. På bakrommet har Gordon noe på gang som vi får vite mer om etter hvert. Det handler om å blande kjemikalier. Og om kjærlighetsliv og sex. En dag kommer en svært overraskende beskjed med posten – og skal du vite mer, må du se filmen. Forresten, en kvinne (Pernille Haaland) er også involvert, selvfølgelig er det det.

Herlig og morsom

Filmen er verdt er kinobesøk! K-town er for det meste en herlig og morsom – og upretensiøs – film, med den ene morsomme hendelsen etter den andre. Iallfall er det slik i størsteparten av filmen. Mer om det senere.

Kristiansand er, som vi vet, midt i bibelbeltet. Kristendommen står sterkt. Filmen fleiper med kristenfolket, men enda mer med Gordon og Roger. De er antihelter som vi får sympati med. De forsøker å ordne opp i sin tilværelse, og er vel ikke alltid like gode til å gjøre akkurat det. Det blir noen forviklinger av det. En sammenlikning med The Great Lebowsky er nevnt av noen. Ja, det kan jeg være med på, når det gjelder type humor. Samtidig er dette er relativt enkel film. Den stiler ikke inn mot historiebøkene, men mer mot den umiddelbare underholdningen.

Flere dronebilder fra gatene i Kristiansand ser ut til å ha som formål å knytte filmen enda mer til selve byen enn det fortellingen egentlig fortjener. Tittelen forsøker seg på det samme. Dette er litt feil, fordi filmen strengt tatt ikke er så knyttet til selve byen som disse to momentene antyder.

For kort

K-town er 73 minutter lang. Det føles for kort. Det er for kort. Den gode ideen som filmen bygger på, det sprudlende manuset og de stort sett gode skuespillerne gir oss et godt opphold i kinostolen. Men så stopper det hele opp, når filmen har rundet den første timen eller noe slikt, uten at slutten tar vare på det som er bygget opp. Det som om filmteamet plutselig slapp opp for penger, eller manusforfatterne (Landmark sammen med Arne Vilhelm Tellefsen) for gode poenger. På dette tidspunktet vil jeg ha mer! Jeg vil ha mer av oppfinnsomheten, spillegleden og overraskelsene.

Den animerte slutten redder noe av dette. Men tenk bare hvor mye mer helstøpt i sin opprinnelige gode idé denne filmen kunne vært dersom den fikk et par ekstra ti-minuttere med samme iderikdom som den første timen.

Jeg er egentlig ganske vanskelig å more på film. Men her lo jeg godt, mange ganger. Jeg vil ha mer fra Landmark, fra Kristiansand. Men da bør det være en bedre helhet i filmen.