Bradley Coopers tolkning av Leonard Bernsteins liv er en av årets sterkeste Oscar-søknader. Han står for både manus og regi, og spiller selv hovedrollen.
PÅ NETFLIX 20. DESEMBER: De aller fleste kinogjengere husker Bradley Coopers rolle fra utdrikningslaget i The Hangover. I Maestro får vi se en helt annen side av ham som skuespiller og han briljerer som filmskaper.
Få komponister har satt større preg på moderne musikk enn Leonard Bernstein. Han er komponist av alt fra klassiske verk til filmmusikken i Elia Kazans mesterverk Storbyhavn (On the Waterfront), til den elskede musikken i West Side Story. Hans personlige liv – sønnen til jødiske immigranter, homofil, et musikalsk geni – var like komplekst som hans musikalske karriere.
Maestro forteller historien om dirigenten og komponisten Bernsteins ekteskap med Felicia Montealegre – strålende portrettert av Carey Mulligan i uten tvil hennes beste rolle til dags dato.
Komplisert forhold
Montealegre var en kjent skuespillerinne, men hennes karriere havnet i baksetet når hun giftet seg med Bernstein. Jobbdelen av forholdet ble ytterligere komplisert av det faktum at Bernstein hadde forhold til menn under deres 27 år lange ekteskap.
Handlingen i Maestro begynner i 1943, med Bernsteins banebrytende dirigentdebut med New York Philharmonic. Historien er legendarisk: etter at gjestedirigenten Bruno Walter plutselig ble rammet av influensa, trådte den unge Bernstein inn uten noen forberedelse eller øving.
Et imponerende kameraarbeid formidler Bernsteins begeistring ved den uventede anledningen og setter den noe hyperaktive tonen for resten av filmen. Den raser gjennom Bernsteins liv uten å gi oss pusterom. Leonards ambisjoner og hans forhold til andre menn belaster ekteskapet med Felicia. Karrieren hans feires mens hun står i hans skygge. De krangler og slåss – og forsoner seg.
Overbevisende
Noen av de mest innsiktsfulle og rørende scenene i filmen er rekonstruert fra arkivopptak. Leonard og Felicia gir et intervju der Leonard avslører den ensomme kampen det er å lage kunst. År senere dirigerer han Mahlers majestetiske symfoni nr. 2 i Ely-katedralen, og hans henrykkelse er smittsom.
Stedet hvor filmen plutselig blir rå og overbevisende er i siste akt, der Leonard sliter med dobbeltlivet og Felicia får diagnosen lungekreft. I motsetning til de sære surrealistiske sekvensene som markerer sentrale øyeblikk gjennom resten av filmen, lar de siste scenene karakterenes ærlige menneskelighet skinne gjennom, med Mulligan som leverer en hjerteskjærende skildring av Felicias forfall.
Dette er Coopers andre film som regissør; den første er A Star is Born (2018) og viser at han er like dyktig som manusforfatter og regissør som skuespiller. Han lykkes med å fange Bernsteins mangfoldige liv gjernnom nesten femti år. Selv filmen halter noen steder, skinner Bernstein selv gjennom.
Cooper er også produsent sammen med blant annet Martin Scorsese og Steven Spielberg. Han har med andre ord solid oppbackning og nok en gang står Netflix bak en av årets beste filmer. Bradley Cooper har levert en sterk Oscar-søknad.