«Snøleoparden» – stillferdig og filosofisk kamerajakt i Tibet

5

Den franske dyrefotografen Vincent Munier tar med forfatteren Sylvain Tesson med på en tur til Tibet for å prøve å fange den sjeldne snøleoparden på kamera. Resultater er en dokumentar utenom det vanlige.

Det finnes bare et tusentall snøleoparder i verden. Få mennesker får oppleve de sjeldne dyrene i vill tilstand som lever i flere tusen meters høyde i Tibet. Ikke bare er det skjeldne – de har i tillegg en perfekt kamuflasje med en pels som glir sømløst inn i landskapet.

De to venter i dagevis i fire tusen meters høyde hvor de ser etter dyr uten å skremme dem. I timesvis ligger de stille daglig i fjellet for å observere.

Underveis blir det møte med dyrelivet i Tibet. Blant dyrene som fanges på kamera er bharaler (blå sauer), pallaskatter, tibetanske rever, tibetanske antiloper, tibetanske ponnier, kaniner og fugler.

Munier kjenner dem alle og viser dem til Sylvain, som i filmen forteller filosofisk om opplevelsene i filmen. De kommer også ganske nær – kanskje for nær – en binne og hennes to unger.

Lydsporet til Nick Cave og Warren Ellis øker spenningen i en scene der Munier og Tesson prøver å fotografere en flokk med ville yakokser, men er redde for å komme for nærme siden det er parringssesong og de kan være farlig.

Vincent Munier og Sylvain Tesson venter i dagevis i fire tusen meters høyde hvor de ser etter dyr uten å skremme dem.

Tålmodighet

Etter å ha valgt en kløft på det tibetanske platået som det mest sannsynlige stedet å fange snøleoparden i aksjon. Viltkameraet fanger den opp, men de venter fortsatt for å se om de kan se den med egne øyne. Når de endelig gjør det, tar leoparden pusten fra både dem og oss som tilskuere, spesielt når du ser dens effektive naturlige kamuflasje. Den er nesten usynlig mot fjellene.

Tibetanske rever og andre dyr som har tilpasset seg det ekstreme klimaet blir fanget opp på film.

Som tilskuer føler du at du er med de to når de i fjellet. Vi ser rovdyr, ulv og ville kattedyr som forfølger og spiser byttet sitt. For filmskaperen har det vært viktig å ikke gripe inn og forstyrre dyrene med sin tilstedeværelse. Slik ett skiller den seg veldig fra det meste av naturfilmer vi ser fra Afrika. Det er tydelig at det har vært viktig for dem.

Det er et fantastisk blikk på ikke bare snøleoparden, men flere andre sjeldne dyr du sannsynligvis aldri vil se med mindre du tilbrakte lange uker med å trosse kulden i Tibet selv.