Kyiv Solistene er et klassisk strykeorkester på 15, som drar på en kort turné til Italia i februar 2022. Dagen etter invaderer Putins soldater Ukraina. Hva gjør de? I første omgang forlenger de turnéen, for det er svært usikkert å reise hjem.

PÅ KINO FRA 21. MARS: Etter et omflakkende liv i Europa får de flere tilbud, men faller for det fra Bodø – et engasjement med Arktisk Filharmoni i seks måneder med delvis felles innkvartering i hus og leiligheter inkludert.

En ny tilværelse i nord

Sur vind, regn og kulde møter dem i nord, men de holder ut, med jevnlig kontakt med hjemlandet og familie og venner og alt de må gjennomgå i en konstant frykt for russiske angrep. Det er følelsesmessig krevende og tidvis klarer ikke de medlemmene av orkesteret vi følger tettest å fullføre det de er i ferd med å si foran kamera.

Dette er nok en norsk dokumentarfilm som har markert seg, med verdenspremiere i hovedkonkurransen for dokumentar i Gøteborg og hovedprisen på Human International Filmfestival 2025.

Bak står Indiefilm med produsent Karianne Berge og regissør Trond Kvig Andreassen, som tidligere har gjort seg bemerket med dokumentarene «Mr. Good: Gåten Eirik Jensen» (2022, for TV) og «Riv i hjertet – en film om Sondre Justad» (2024). Sondre Justad stifter vi bekjentskap med igjen, her som frontfigur under en fullpakket utendørskonsert der orkesteret blir dratt med, nesten som popstjerner og antakelig den konserten der de har hatt det største og mest entusiastiske publikummet.

Mellom musikk og uro

Musikken spiller selvsagt en stor rolle og likeså komposisjonene som framføres, ofte med inderlighet og en viss melankoli, med mål om å gjøre komponister fra Ukraina kjente for en verden der landet er under angrep. Usikkerheten til den enkelte kommer også fram. Hvilke planer kan de legge og hva kan de våge å håpe på? Etter de seks månedene blir de spredt, til Island, til Baltikum, til Kroatia og noen våger å dra tilbake til Kyviv med sin lille familie. Enkelte blir også værende i Bodø.

Musikken som bærer håpet

Filmen makter å la oss komme ganske tett på et utvalg av de 15 musikerne. De kommer til orde og observeres med en åpen, ærlig og varm tilnærming som gir sympati med disse som ufrivillig har kommet i en vanskelig situasjon i utlendighet, som fortsatt er uavklart og gjenstand for et storpolitisk spill. Eventuelle interne konflikter og frustrasjoner ser vi lite til. Kanskje finnes de ikke fordi felles skjebne er så sterk?

Foto er imponerende og gjennomført, vekslende mellom kinoformat og vertikale utsnitt som fra en mobil, med velpolert lyd og sømløse klipp. Norsk dokumentar holder fortsatt høyt nivå.