«Terrifier 2» - finnes sjangeren sadistisk tortursplatter?
3Total vurdering

Er Terrifier 2 en like sjokkartet og spekulativ film som dens rykte påstår? Det er en sadistisk splatterfilm med vekt på det vemmelige, men noen kommende klassiker er det ikke. 

Terrifier 2 (2022) går rett på sak. Åpningsscenen er voldsom, fandenivoldsk og demoraliserende. Her pøses det på med blod, gørr, blod og innvoller slik en splatterfilm skal gjøre. Det er destruksjon av menneskekroppen med mest mulig skade som mål og dets påfølgende blodsøl. Den holder intet tilbake og er laget på et fascinerende vis hvor de praktiske effektene er usedvanlig godt laget. Slike effekter var selve salgspunktet i mange skrekkfilmer på 1980-tallet og det er det også i Terrifier 2. Og filmens antagonist, klovnen Art, er en svært sadistisk og skremmende skikkelse.

Terrifier 2 | October 6, 2022 (United States) Summary:
Countries: United StatesLanguages: English

Må man ha sett førstefilmen?

Det er kvelden før Halloween og det har gått et år siden den såkalte Miles County-klovnen Art drepte flere mennesker. Den kunstnerisk anlagte cosplay-kreatøren Sienna (Lauren LaVera) er en tenåringsjente som bor sammen med sin 12 år gamle bror Jonathan (Elliott Fullam) og deres mor. Far er ikke lenger der, og mens broren er fascinert av seriemordere, som verken Sienna eller moren forstår noe av, har hun fullført sitt egendesignet amasonekrigerinnekostyme med englevinger. Mens byen gjør seg klar til Halloween-feiring, dukker en mystisk klovn støtt og stadig opp i nærheten av Jonathan og Sienna. Og snart skal byens innbyggere få kjenne på hans svært blodige og sadistiske lyst.

På Halloween forfølges Sienna støtt og stadig av en mystisk klovn.

 

Først, trenger man å ha sett førstefilmen før man drister seg inn i kinosalen for å se Terrifier 2? Nei, det kommer gradvis drypp som forklarer bakhistorien med det som skjedde på et karneval i første film, så det er ikke nødvendig. Det påfølgende narrative handler om Sienna, Jonathan og deres venner på skolen og i deres hjem. Det er ikke en film hvor dialogen og handlingen gir den fremdrift, men hvor dette fungerer som pauseinnslag mellom de voldelige sekvensene.

Drepes en masse

Etter den voldsomme åpningssekvensen kommer en drømmesekvens hvor det drepes en masse på kreativt vis. Slik fungerer filmen som et utstillingsvindu for manusforfatter, regissør, klipper og kanskje først og fremst spesialeffektskaper Damien Leone som man kan mistenke har skapt seg et pseudonym fra det onde barnet i The Omen og regissør Sergio Leone. Terrifier 2 er hans fjerde spillefilm, og uten å ha sett alle hans forrige filmer, ser det ut som at hans verker kanskje er bygget rundt spesialeffektene fremfor historier.

Klovnen Art har hvit klovnesminke, en spis nese med knekk og en svartmalt munn med halvråtne tenner presentert i et jævlig glis. Han er ikledd et hvit klovnekostyme og har generelt en uhyggelig fremtoning. Med seg bærer han alltid en svart søppelsekk full av sadistiske verktøy som han bruker på sine ofre. Han er taus og bruker kun hånende og sarkastisk mimikk som uttrykksform.

Ypperlig estetisk uttrykk

Klovnen Art er en svært vemmelig og sadistisk skikkelse.

Miles County er pyntet og klar til Halloween og filmens kulisser og scenografi er av ypperste klasse. Filmens univers er rikholdig dekorert og svært gjennomført med stemningsskapende små detaljer. Visuelt er bildet gradert slik at det imiterer det estetiske uttrykket til filmer fra 1970-tallet, men den utspiller seg i nåtid med dets moderne hjelpemidler som mobiltelefon og internett. Lydsiden er krydret med en pulserende, fengende og retronostalgisk elektronisk musikk som henspiller på 1980-tallet og kanskje litt i overkant lik den vi kjenner fra TV-serien Stranger Things.

Sjangermessig befinner den seg i landskapet til slasherfilmen samtidig som det er en splatterfilm. Det er vanskelig å ikke se sammenligningen mellom klovnen Art og Michael Myers både i fremtoning og i udefinert motiv. En hyllest til Peter Jacksons Braindead ser vi for øvrig med den gigantiske rotteapen fra Sumatra i spøkelseshuset kalt Terrifier. I tillegg til likheter på lydsiden kommer det også noen visuelle og narrative likheter til Stranger Things uten å gå nærmere inn på dette. Og gradvis kommer det også tegn til at dette er en psykologisk skrekkfilm ispedd elementer fra A Nightmare On Elm Street. Terrifier 2 er en uvanlig sjangerhybrid som forflytter seg frem og tilbake mellom slasher, splatter og retronostalgisk 1980-talls lek.

Beslutningsvegring

Mens referansegrunnlaget til regissør Leone er bredt og effektene er av høy klasse, må det sies at han må ha beslutningsvegring. Filmen er nærmere to og en halv time og den gaper over for mye. Dialogene driver ikke filmen fremover og den klarer ikke helt å bestemme seg for hva den er. Det er ikke slik at filmer må plasseres i en konkret bås eller kategori, men den har partier hvor den fungerer som en god slasherfilm mens andre partier bare fungerer som oppstykket og løsrevet splatterkavalkade og som en oppvisning i spesialeffekter.  Mens klovnen Pennywise i It er skummel er Art bare vemmelig.

Den kortlivede undersjangeren torturporno ble svært uglesett med sin ofte brukte kobling mellom ekstremvold og seksualitet. I Terrifier 2 er seksuell undertone så å si fraværende mens ekstremvolden er skrudd opp et hakk. La oss derfor bare kalle det sadistisk tortursplatter. Og kan det være starten på en ny trend? Det store spørsmålet før gjennomsynet var om filmen virkelig var så ille og spekulativ som dens rykte tilsier? Som seer klarer man ikke å leve seg inn i historien, publikum blir bare en tilskuer, og dermed får man ikke den nødvendige innlevelsen. I dette tilfellet er det nok bare snakk om særs god markedsføring.

Et overgangsrituale

Hver generasjon har sine overgangsrituale hvor det handler om å se utfordrende filmer. Gjennom tidene har det vært ulike filmer som The Last House on the Left (1972), Motorsagmassakren (1974), Nekromantik (1988) og A Serbian Film (2010). Det handler om å se det siste og det drøyeste som er å oppdrive. Akkurat nå er dette Terrifier 2.

Som film har Terrifier 2 nesten et fravær av historie og i skrekkfilmsammenheng vil den nok i fremtiden stå som en kuriositet fremfor å få et klassikerstempel. Den mangler eleganse og er ikke raffinert som mange av sine inspirasjonskilder. Det er ikke en skummel film, den er bare sadistisk og brutal på en spekulativ og vemmelig måte. Et godt utgangspunkt for de som akkurat har blitt gammel nok til å komme seg inn i kinosalen på en film med 18 årsgrense.

Delta i diskusjonen