«Wendyeffekten» - Fornøyelig
4Total vurdering

Regissør Ole Endresen  har spesialisert seg på komediesjangeren.  Han lyktes med Kong Curling, mens travmiljøkomedien Jakten for Berlusconi gikk over i galopp nokså tidlig. Med Wendyeffekten har han skapt en krimkomedie med et stort publikumspotensiale.

Politikomedier er ikke akkurat noen stor sjanger i Norge. Handlingen i Wendyeffekten er lagt  til Bøler på Oslos østkant. Bydelen lever sitt eget liv og har din egen svarte økonomi. Når likviditeten i de svarte økonomien pluteselig forsvinner, får det en dominoeffekt. For her skylder alle penger til hverandre, og plutselig kan ingen gjøre opp gjelden sin, og de som har penger til gode er villig til å gå drastisk til verks for å innkreve dem. Det eneste som kan få rettet opp økonomien er å få åpnet safen til Bølers svarte bank, men safen kan bare åpnes med bankierens fingeravtrykk – og han er søkk borte.

Manuset er for såvidt tynt, men det som gjør filmen til en sikker publikumsvinner er det elleville skuespillet til hovedrolleinnehaverne. Ikke minst gjelder det Linn Skåber i rollen som den prostituerte Wendy og Christian Skolmen i rollen som den gjennomkorrupte  og tørste Kripos-etterforskeren. Han jobber sammen med sin pertentlige Økokrim-kollega (Morten Ramm) med å nøste opp den svarte økonomien på Bøler.

Ole Endresen har lang komedieerfaring. I tillegg til de tidligere nevnte filmene, har han harr regien på en rekke NRK-suksesser som Lillyhammer, NAV, Uti vår hage og Etaten og viser med Wendyeffekten at han evner å skape underholdning også på kino.

Som sjangerfilm går den de fleste Politiskolen-filmer en høy gang, selv den ikke helt når opp til min favoritt innen sjangeren, Josef Fares´ Kopps. Men bevares, her er nok å le av – og Bøler blir ikke helt det samme etter dette.

Delta i diskusjonen