Den ungarske filmen Om kropp og sjel stakk av med Gullbjørnen i Berlin. Ildikó Enyedis film er en intelligent og varsom fortelling om lengsler og drømmer – på et slakteri.

Endre og Mária jobber på samme slakteri. Han som leder og hun som nyutnevnt kvalitetsansvarlig. Etter et tyveri på slakteriet foretar en psykolog samtale med alle ansatte. Det viser det seg at Endre og Maria drømmer akkurat den samme drømmen hver natt. Hun er en jeger som leter etter mat under et tynt snødekke i skogen. Han er hjorten som holder henne selskap. Oppdagelsen skremmer dem, men sakte kommer de til en slags nærhet.

Denne oppdagelsen snur opp ned på tilværelsen deres. Kan to personer som knapt kjenner hverandre drømme samme drøm? Natt etter natt? Og hva sier deres forhold?  Det er en kjærlighet som lever om natten, mesteparten av tiden mens de er i søvne.

Både Endre og Mária er forsiktige og introverte, på forskjellige måter. Endre har lammelse i en arm som hemmer ham. Maria er ekstremt forsiktig og kontrollert og vil ikke at noen skal komme nær henne (tenk Saga Norén i Broen). Bildene av de to dyrene i frihet står i kontrast til slakteriets virkelighet. Noen ganger blir filmen i overkant symbolsk, men regissør tar det hele elegant ned til det jordiske i denne drømmende og særpregede fortellingen.

Det er gått atten år siden Ildikó Enyedis forrige film. Så lenge er vi ikke villige til å vente på hennes neste.