I sin ellevte film bytter Guillermo del Toro ut fantasy og fabler med jordnær lurendreier samtidig som det kommer hint av det overnaturlige.
Regissør Guillermo del Toros foreløpige karrierehøydepunkt er The Shape of Water (2017) som vant Oscar for beste film og beste regi. Men mange av de som har fulgt Guillermo del Toros filmkarriere fra Cronos (1993) til hans stadig mer påkostede fabler på 2000-tallet vil nok kanskje fortsatt holde en knapp på Pans labyrint (2006). Dog er det interessant å se hvordan han har byttet ut overnaturlige univers med et mer jordnært i sin nyeste film Nightmare Alley (2021). Filmen er basert på Lindsey Greshams roman «Nightmare Alley» fra 1946 og er etter en film ved samme navn fra 1947 andre gang boken filmatiseres.
Lurvete svindlere
Vi befinner oss i Amerika på slutten av 1930-tallet hvor den omflakkende Stanton Carlisle (Bradley Cooper) gradvis blir innlemmet i et tivoli etter å ha blitt tatt inn i varmen av klarsynte Zenna (Toni Collette) og hennes medhjelper Pete. Stan tildeles stadig større oppgaver av deres leder Clem (Willem Dafoe) og vi introduseres til tivoliets attraksjoner og dets mange særegne karakterer gjennom ham.
Han er en mystisk skikkelse med diffus bakgrunn, men glir raskt inn blant villdyret som spiser levende høner, den supersterke Bruno (Ron Perlman), verdens korteste mann (Mark Povinelli), klarsynte Zenna (Toni Collette) og Molly (Rooney Mara) som er immun mot elektrisitet. De er en gjeng lurvete svindlere som har perfeksjonerte sine nummer til publikums forbløffelse. Gjennom Stan får vi et grundig innblikk i deres triks bak fasaden før han faller for Molly. Han komponerer et nytt show kun for ham og henne og mens de gjør det stadig bedre, tar de seg vann over hodet i møte med psykologen Lilith Ritter (Cate Blanchett).
Lurendreier
Guillermo del Toro har siden debutfilmen imponert med sine særegne og velkomponerte univers. Nightmare Alley er laget på fascinerende vis og nok en gang lar vi oss forføre av historiens verden. Spenningskurven bygges sakte opp samtidig som stadig mer settes på spill. Det bygges parallelt opp til et mysterium og vi undres hvorvidt det er lurendreier som foregår eller om det kan være noe overnaturlig, slik som forventet fra del Toro.
Tema er samhold blant tivoliets håndfull med hovedkarakterer. Gjennom den klassiske reisen fra ingenting til storhet, med sine dramaturgiske konsekvenser, får vi innpass i tivoliets lukkede samfunn med grådighet og svindel. Det er dessuten den klassiske historien om hvem som lurer hvem. Det er en todelt film og et trekantdrama mellom Stan, Molly og Lilith der Stan er en ordsmed av de sjeldne som snor alle rundt lillefingeren. Det er imponerende, spennende og del Toros mest omfattende filmunivers til nå.
Stilsikker og elegant
Det er en svært stilsikker og elegant film med vakkert foto, slående scenografi og produksjonsdesign. Tivoliet er stort og mektig, bygget opp fra grunnen av på landsbygda. Den lurvete stilen er i sterk kontrast til filmens andre halvdel som foregår i slående, nyrik art deco stil i storbyen Buffalo. Guillermo del Toro er først og fremst kjent for sine særegne fantasy og mørke fabeluniverser hvor intensjonen er at vi skal tro på og leve oss inn i ulike overnaturlige verdener. Nightmare Alley er satt til et mer jordnært univers, men til tider er vi i tvil om hva som er ekte. Regissøren omtaler sin film som en moderne variant av film noir. Den er ikke like mørk og dyster som hans tidligere filmer selv om den avslutningsvis har hans signaturtrekk med en klassisk del Toro-vending.
Les også Topp 10: Guillermo del Toros filmer rangert – CINEMA
Nightmare Alley er ikke nyskapende, men det er del Toros store hyllest til filmproduksjoner fra en svunnen æra. Filmen minner om den påkostede, men kortlivede HBO-serien Carnivàle (2003) som også omhandler et omreisende tivoli på 1930-tallet og ikke minst Todd Brownings Freaks (1932) med sterkt samhold mellom attraksjonene kortvokste, skjeggete kvinne og siamesiske tvillinger. Det er dessuten store paralleller og likhetstrekk til Christopher Nolans hvem som lurer hvem-perle The Prestige (2006) om rivalisering mellom tryllekunstnere og magikere samt den svært tematisk like Illusjonisten (2006) som ble lansert samtidig.
Blu-ray ekstramateriale
Den fysiske DVD og Blu-ray utgaven byr på tre små bakomdokumentarer som alle er interessante å se etter filmen. Del Toro´s Neo-Noir på 11 minutter ser nærmere på hvordan regissøren var inspirert av eldre amerikanske filmer og hvordan han med en moderne film noir ønsket å hylle denne fortellerformen. Beneath the Tarp på 8 minutter ser nærmere på filmens omfattende kulisser og hvordan det omfattende tivoliet ble laget fra grunnen av med nøye rekonstruksjon fra virkelige tivoli og med autentiske elementer. Ikke minst ser den også på hvordan art deco preger filmens andre halvdel. Fem minutter lange What exists in the Fringe ser nærmere på kostymedesign, hvordan stilen til de ulike karakterene ble dannet og hvordan kostymene ble laget.
Nightmare Alley er en påkostet produksjon til 60 millioner dollar, men den spilte dessverre kun inn rundt to tredjedeler på verdensbasis. Den kom samtidig som pandemiens begrensninger var i ferd med å forsvinne, men i konkurranse med suksessfulle Spider-Man: No Way Home. Det voksne publikummet med forkjærlighet for del Toros filmer hadde fortsatt ikke vendt tilbake til kinoene og dermed ble Nightmare Alley raskt tatt av plakaten. På denne fysiske utgaven savner vi først og fremst sort-hvit-versjonen kalt Nightmare Alley: Vision in Darkness and Light som ble sluppet på kino i USA som et forsøk på å gjenvinne fokus på filmen.