«Bad Boys: Ride or Die» føles deprimerende halvhjertet, men hvis du kobler fra hjernen og fyller på med popcorn, gir den et par timer hjernedød underholdende action.
PÅ KINO FRA 7. JUNI: I den fjerde filmen finner vi igjen Miami-detektivene Mike Lowrey (Will Smith) og Marcus Burnett (Martin Lawrence), kranglete våpenbrødre som kjemper for å holde gatene rene.
Denne gangen har den evige ungkaren Mike endelig bestemt seg for å slå seg til ro, selv om hans ekteskapelige lykke ikke varer lenge da Marcus kollapser etter et hjerteinfarkt i bryllupet. Selvfølgelig overlever han, men for å toppe det hele, bestemmer et meksikansk kartell seg for å ramme duoens elskede tidligere kaptein Howard (Joe Pantoliano) for korrupsjon. Partnerne må kjempe for å renvaske navnet hans.
Bad Boys-serien er slik at hvis du har sett én film, har du sett dem alle. Du bør ikke forvente narrativ fortreffelighet eller en filosofisk fundering om verdens tilstand. Det er en underholdende sommerpopcornfilm med et syltynt plot. Hvis det er det du liker, gjør den jobben. Hvis ikke, kan du bare klandre deg selv for å se den.
Klisjeer og nostalgi
Den beste måten å nyte «Bad Boys: Ride or Die» på er å slå av hjernen og la filmen skje uten å tenke på handlingen. Min største kritikk er at filmen, så vidt jeg husker, aldri forklarer hvorfor mafiaen går gjennom alle bryet med å ødelegge arven etter kaptein Howard, som på dette tidspunktet har vært død i årevis.
Filmen føles som en collage av klisjeer og serieøyeblikk som raskt blir slått sammen for å spille på publikums nostalgi. Åpningsscenen hvor de kjører altfor fort i Mikes bil? Kryss av. Et bilde av et Hollywood-aktig «Miami»-skilt? Du vet det. En danseklubbscene? Du kan ikke ha en film satt i Miami uten en.
Heltene er tilbake med sin nære «familie» av allierte, inkludert skurken fra forrige film som ble motvillig helt (Jacob Scipio), og står overfor umulige odds med stadig mer over-the-top vold. Det er et forutsigbart plot, og hvis du kan se en vri komme, har du rett.
Barnslig humor
Men igjen, når du slår av hjernen din, er det gøy. Mangeårige Bad Boys-fans vil finne massevis å glede seg over. De feiende bildene av solfylte Miami og kameraarbeidet gir en fantastisk opplevelse – i hvert fall på IMAX, hvor undertegnede så filmen. Hver actionscene er imponerende koreografert.
Utover disse lyspunktene føles det som en film skapt av barn som prøver å virke som voksne. Humoren er også barnslig og bygger på platte penis- og rumpevitser. Gjentakelse er temaet her, og hvis noe ikke er morsomt etter tre forsøk, kan den syvende gangen være sjarmen.
Svak hovedrolle
De virkelige bad boys av filmen er manusforfatterne, regissørene og Lawrence. Her fortsetter en trend fra 2020-tallets «Bad Boys For Life» – alt om Marcus er pinlig dårlig utført og uutholdelig. I de to første filmene i serien er Marcus en komisk karakter samtidig som han fortsatt er en tøff og dyktig politimann. I «Ride or Die» er han bare uutholdelig. I det meste av filmen er ansiktet til Marcus plastret med et uttrykk som er et sted mellom forvirring og forstoppelse. Jeg vet ikke om ansvaret ligger hos Lawrence eller regissørene Adil El Arbi og Bilall Fallah.
Manusforfatterne Chris Bremner, Peter Craig og Joe Carnahan reserverer alle filmens verste vitser for Marcus og gjenbruker dem til det kvalmende. Det er som om de tre forfatterne skrev sine deler av manuset hver for seg, og deretter tilfeldig slo dem sammen. Det er synd fordi Marcus tidligere var den mer interessante, komplekse karakteren, men han har blitt nedgradert til en klovn.
Filmen byr derimot på solide biroller av Vanessa Hudgens, Alexander Ludwig, Ioan Gruffoad, Rhea Seehorn og Paola Nuñez, som bidrar til å forankre de seriøse og politimessige aspektene ved filmen.
Den mest underholdende karakteren er Jacob Scipio, som skildrer Armando Aretas. Armandos anstrengte forsiktighet med sin fremmedgjorte far, Mike, gir en velkommen kilde til spenning og karakterutvikling. Scipio stjeler hver scene han er i.
«Bad Boys: Ride or Die» er nok en film i rekken av filmer hvor middelaldrende skuespillere som prøver å gjenerobre glansen til actionheltene sine. Resultatet er sånn passe halvveis.