Grå feelgood

 

Det er en eldrebølge på kino for tiden. I fjor hadde vi
The Best Exotic Marigold Hotel og Michael Haneke stakk av med Oscar for
Amour. Til påske kom
Kvartetten og nå 
Sang til Marion – sistnevnte i regi av Paul Andrew Williams.

Terence Stamp spiller Arthur. Han er en gammel grinebiter. Negativ til det meste, det eneste som oppmuntrer ham er det ukentlige pub-besøket med gutta. Forholdet til sønnen James (Christopher Eccleston) er anstrengt. Samtidig ergrer han seg over at hans kreftsyke kone, Marion (Vanessa Redgrave), bruker tiden på å synge i kor under den entusiastiske dirigenten spilt av Gemma Arterton.

James er en innesluttet person, og når Marions kreft gjør at livet går mor slutten går han inn i sitt eget skall, og lukker seg mentalt for omverdenen. Det er den unge dirigenten som evner å vekke livsgleden hos ham igjen.

Song for Marion kunne lett blitt en tåreperse, men regissør Paul Andrew Williams evner å balansere historien og skape troverdige karakterer – det hele tolket av et knippe strålende skuespillere.

Song for Marion byr både på latter og tårer i denne filmen om eldre som slett ikke tar seg selv så altfor høytidelige.