Vakkert og vemodig om tapt kjærlighet

Hun oppnådde verdensomspennende oppmerksomhet da hennes selvbiografiske historie ble overført til filmlerretet gjennom den prisbelønte tegnefilmen
Persepolis.

 Ikke overraskende ble den møtt av massiv kritikk fra de iranske myndigheter da den ble vist under Cannes. Tegneserien ble utgitt første gang på norsk av No Comprendo Press i 2005, og året etter kunne man lese
Kylling med svisker. Nå er sistnevnte omsider klar for norske kinoer, dog med en muligens mer salgbar tittel på plakaten.

Den verdensberømte og talentfulle fiolinisten Nasser-Ali bestemmer seg for å legge seg i sengen og dø etter at kona har knust instrumentet hans under en krangel. I løpet av de åtte dagene det tar før han trekker sitt siste pust ser han tilbake på livet sitt, og vi forstår etter hvert at hans sorg går dypere enn den knuste fiolinen.

Den lidenskapelige fiolinisten er muligens mindre skarp i kantene enn forgjengeren, men balanserer likefullt en svært engasjerende historie lekende lett mellom underfundig, sprudlende humor og ektefølt alvor, kronet med dyktige skuespillere i samtlige ledd. En stund kan det føles som om man ser en fjern slektning av
Den fabelaktige Amélie fra Montmartre, men
Den lidenskapelige fiolinisten vinner på å etterhvert skifte retning.

I motsetning til
Persepolis er ikke dette en tegnefilm, men filmskaperne leker og eksperimenterer likevel med uttrykket, og resultatet er blitt en kunstnerisk visuell triumf. Sist men ikke minst kan man ikke glemme Olivier Bernets musikk som følger oss på den vidunderlige og stemningsfulle reisen til en tapt verden som Satrapi og Paronnaud inviterer oss med på.