– Jeg  har så mange spørsmål og så mye jeg lurer på. Det får jeg utløp for når jeg lager film, sier norskkurdiske Hisham Zaman.

Hisham Zaman etterlengtede spillefilmdebut er klar for kinopremiere med roadmovien Før snøen faller. Filmen er både en fysisk og psykisk reise for hovedpersonen i filmen i filmen, som har sitt utgangspunkt i hans egne barndomstrakter – den kurdiske delen av Irak, i grenseområdene mot Tyrkia. Sekstenåringen Siyar er blitt familiens overhode etter farens død.  Søsteren skal giftes bort og avtalene er inngått, men hun velger å flykte bort fra tvangsekteskapet med sin hemmelige kjæreste. Dermed går det på æren løs – og den kan bare gjenopprettes ved at Siyar tar livet av sin søster.

Siyars jakt på søsteren, blir en reise fra den kurdiske landsbyen og gjennom Europa til Oslo. Siyar har aldri tidligere vært utenfor sine hjemtrakter. Jakten på søsteren blir også en indre reie for Siyar i hans møte med den store verden.

Forventninger

Det har vært store forventninger til Hisham Zaman som filmskaper, men spillefilmdebuten har latt vente på seg. I 2005 kom han med kortfilmen Bawke som høstet et førtitalls priser på filmfestivaler over hele verden, og i 2007 kom  den kritikerroste novellefilmen Vinterland. Nå, seks år seinere komme så spillefilmdebuten.

– Ideen til filmen ble født i Norge. Men samtidig ville lage en film med utgangspunktet i der jeg selv var født. Jeg har vært tilbake til dette området nesten hver eneste år, og jeg har enormt med materiale fra disse turene. Dette er ikke en selvbiografisk film. Det handler først og fremst om en fysisk og en personlig reise. Når du reiser fra for eksempel Oslo til Tromsø, så mener jeg du vil oppleve noe nytt som du ikke ville oppleve hvis du ikke satte ut på denne reisen, så reisen er en karakter i seg selv, og den kommer til å utfordre Siyar på mange forskjellige måter.

Betent

Æresdrap er vanskelig og betent. Den er vanskelig å snakke om og forholde seg til, men det vekker følelser i oss på godt og ondt. Jeg har forsøkt å gå inn i problemstillingen med et annet perspektiv, ikke for å banalisere eller dømme det, men for å utforske det med nysgjerrighet
. Jeg forsøker ikke å gi svarene, men å stille spørsmålene. Temaet er litt for forenklet gjennom media. Jeg forsøker å se det hele gjennom en gutt, og ikke nødvendigvis samfunnet. For ham har landsbyen vært verdenen, i jakten på sin søster opplever han en helt annen realitet, og annen verden. Filmen forsøker å finne ut om en gutt med en slik destruktiv plan, som på alvor tenker å reise gjennom ild og vann for å begå et drap, vil han lykkes med det? Hvilke utfordringer vil han møte og hvordan bidrar det til å utvikle ham som menneske? Og hva skjer når han selv opplever kjærligheten, som er selve årsaken til at søsteren rømte fra sitt eget bryllup – skal han følge kjærligheten og skal han svikte kulturen, spør Hisham Zaman

– Hvor sterkt står æresdrap i den kurdiske kulturen?

– Æresdrap er ikke noe spesifikt kurdisk, og har heller ikke noe med religion å gjøre. Det finnes gjerne i konservative, små, lukkede stammesamfunn. Jeg tar utgangspunkt i en liten familie i en liten landsby. Det handler ikke om den kurdiske kulturen. Jeg tror jeg har behandlet tematikken på en annen måte enn folk har sett i andre spillefilmer om emnet. Fordelen min er jo at når jeg har gjort research så kjenner jeg jo både området, språket og kulturen. Tematikken er ikke unik i seg selv, men perspektivet og måten den er behandlet på tror jeg er nokså unik, sier Hisham Zaman.

Skapte filmer i hodet

Selv kom han til Norge som sekstenåring, etter at familien hadde vært sju år på flukt. Han kunne ha vært tapt for filmen, for det er bilmekaniker han egentlig er. Han gikk først to år i lære og jobbet så to år som bilmekaniker.

– Jeg ble aldri noen stor mekaniker. Jeg brukte dobbelt så lang tid som de andre for jeg var livredd for at jeg ikke gjorde god nok jobb. Så når jeg satte på hjul på biler skrudde jeg mutterne så hardt til at de mest sannsynlig ikke fikk dem av seinere, men jeg var redd for at folk skulle miste hjulene og komme til skade.

– Lunsjen satt alle de andre mekanikerne og leste bilblader. Jeg leste filmblader. Helt fra jeg var barn samlet jeg på filmbilder og plakater, selv om jeg nesten aldri var på kino, for far min syntes det var for mye sex og vold på kino. Men ved hjelp av filmbildene laget jeg mine egne filmer – i hodet. Norge ble kvitt en dårlig bilmekaniker, sier Hisham og smiler.

Den kreativiteten har han fått bruk for seinere Det var med inntreden på regilinjen på Filmskolen på Lillehammer at årene med å skape fantasifilmer kunne materialiseres over i filmskaping. Og det har tydeligvis løsnet for ham. Allerede til høsten er Hisham Zaman premiereklar med sin neste spillefilm.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen