I 1995 møtte vi 23-årige Jesse og Celine som tilfeldigvis traff hverandre på toget, og tilbrakte en romantisk natt i Wien, der de snakket om livet og mange andre ting innimellom.  9 år senere traff vi dem igjen en ettermiddag i Paris, der de bare hadde mindre enn halvannen time å tilbringe sammen og beslutte om de skulle være sammen eller ikke. Og nå er vi her igjen, 9 år senere, mens Jesse og Celine, nå sammen med unge tvillingdøtre, tilbringer sommerferien i Hellas. Dagen før de drar tilbake til Paris, tilbyr deres venner å passe på barna mens de spaserer til byen for en romantisk natt sammen på hotellet. Selvfølgelig snakker de igjen om mange ting i livet, men mest om sine beslutninger og oppfatninger av forholdet deres. Etter flere år sammen, og nå tidlig i 40-årene, er det en god del bitterhet og skuffelser under overflaten. Alt dette kommer sakte frem, og det som skulle bli en romantisk natt, forvandler seg til en gedigen krangel, som virker som et moderne innslag i Bergmans
Scener fra et ekteskap. 

Ærlige, tankevekkende og dyptgående samtaler og observasjoner er noe som vi etterhvert begynne å forvente fra Linklater, Hawke og Delpy i denne trilogien, og de skuffer oss ikke denne gangen heller. Med årene, blir ungdommens romantiske følelser farget av livets skuffelser og beslutninger. Forhåpentligvis blir folk klokere av det. Et annet høydepunkt i filmen er scenen i begynnelsen av filmen der de har middag med sine greske venner, og har en ganske ærlig diskusjon om kjærlighet og romantiske forhold på tvers av generasjonslinjer. Så, kanskje det finnes håp for Jesse og Celine også.

Som vanlig samarbeidet Linklater, Hawke og Delpy på manuset, og, som i de andre to filmene, hadde de øvelser i flere uker før innspillingen begynte. Til tross for det og filmens nøye gjennomtenkte narrativstruktur og kamerabevegelser, virker hele filmen spontan og nesten improvisert. Som vanlig forlanger denne filmen oppmerksomhet og vilje til å følge med og engasjere seg i deres samtaler og argumenter. Om man er villig til å bli med (som er en selvfølge om du allerede er fan av de første to filmene) blir du belønnet med en tankevekkende film med minneverdig skarpe og ærlige observasjoner om moderne forhold.

Om 9 år blir Jesse og Celine 50 år gamle. Herr Linklater, dette bør
vi ikke gå glipp av.