Helt siden Snorres tid har Island kunne vitne om en frodig fortellertradisjon. Det lille landet er det landet i verden med flest forfattere. Etter at de oppdaget filmmediet på midten av syttitallet, har de vist at de også behersker det mediet bedre enn de fleste. Til tross for en liten filmproduksjon, kommer det den ene perlen etter det andre fra vulkanøya.
Om hester og menn er en slik  frodig filmfortelling.

Benedikt Erlingsson startet sin karriere som skuespiller, men nå med sin regidebut viser han hvor talentet ligger.

At hester har en sentral posisjon i det islandske samfunnet er velkjent.
Om hester og menn er seks fabler om menn og deres hester – elleville historier om sex, fyll, død og ublide skjebner.

Hver fabel handler om en hest og hans mann. I den første fortellingen treffer vi velhavende Kolbeinn som skal temme en hoppe. Når han besøker naboen Solveig, som han har et godt øye til,  benytter hingsten hennes seg også av mulighetene som oppstår. I en av andre fortellingene møter vi den lokale fylliken som rir ut til havet i håp om å møte et russisk skip som vil selge ham billig vodka, mens vi i en tredje fortelling møter den spanske turisten som strander med sin hest i snøstormen og gjør det som må gjøres for å overleve.

Fortellingene er vakkert svøpt inn i vær og landskap på en slik måte at du naturlig dras inn i de dyriske historiene, og som er med på å understreke det nære forholdet mellom menn og hester på Island.

Filmen stakk med Publikumsprisen på filmfestivalen i Tromsø og var også Islands Oscarkandidat.

Sjeldent har jeg hatt en hyggeligere filmopplevelse enn det Benedikt Erlingsson har gitt meg gjennom
Om hester og menn.