Liam Neeson er tilbake i nok en actionthriller –denne gangen som den amerikanske flymarshallen Bill Marks på jobb over Atlanteren. Jobben er hans er å sitte som vanlig anonym passasjer på transatlantiske flyvninger og gripe inn mot eventuelle flykaprerere.

På det personlige planet sliter Bill Marks. Han er skilt, har mistet datteren, er småalkoholisert og har i tillegg flyskrekk ved avgang og landing – med andre ord den klassiske antihelten. Vår noe nerveslitte helt må i tillegg med jevne mellomrom snike seg til noen røyk på toalettet for å roe nikotinhungeren.

Det er en rutinejobb – inntil han denne dagen i ti tusen meter høyde får melding på sms om at hvis han ikke skaffer 150 millioner dollar, vil det dø  en passasjer hvert tjuende  minutt. Pengene skal overføres til en konto i Sveits. Bill Marks  skjønner at det er et krav hverken myndigheter eller flyselskapet kan gå med på.

Etter hvert begynner passasjerene å død og han er selv delaktig. Bill Marks opplever sitt livs mareritt i jakten på den skyldige. I sin jakt får han hjelp av et par av passasjerene samt en av flyvertinnene.

Non-Stop er en klaustrofobisk opplevelse og atskillig mer vellaget enn de brutale
Taken-filmene Liam Neeson har laget de siste årene. Du blir sittende og prøve å gjette hvem som er de skyldige helt frem til siste scene.

Non-Stop er absolutt ikke filmen for de med flyskrekk, men for alle andre er det en effektiv fortalt og vellaget thriller.