– Veien inn i krimverden har vært tilfeldig, jeg har egentlig aldri vært spesielt opptatt av sjangeren hverken i bok- eller filmformat. Men du kan fortelle mye om menneskenaturen med utgangspunkt i krim, og for meg kom det gjennom Svarte penger – hvite løgner hvor en person med god moral forsøker å hjelpe noen som sliter. I utgangspunktet gjør han noe moralsk riktig, men det bryter med loven og dermed fanges han i eget spill. Slikt gir historien god fremdrift og dramatiske muligheter.

Manusforfatter, regissør og serieskaper Jarl Emsell Larsen er en solid ringrev i serie-faget. Han har satt sin signatur på NRK-produksjonene I de beste familier, Offshore, Kodenavn Hunter, Fedrelandet og nevnte Svarte penger – hvite løgner, samt TV2-serien Fox Grønland.

Til høsten er han TV-aktuell med Øyevitne, NRKs nye store dramasatsning. I løpet av seks episoder serveres vi ingredienser som overgrep og hemmelighold, MC-gjenger, vanskelig kjærlighet og hardkokt kriminalitet. Og det hele starter en mørk natt i et sandtak utenfor Mysen.

 

Mannen i bagasjerommet

De to tenåringsguttene Philip og Henning er forelsket i hverandre og møtes i all hemmelighet i en gammel brakke ved et sandtak. De forstyrres av lyden av en bil med fire MC-folk som henter frem en avkledd og bundet mann ut av bagasjerommet. Plutselig griper mannen et våpen og skyter iskaldt de andre. Guttene slipper unna, men livredde for at deres pikante hemmelighet skal bli avslørt, sverger de å ikke si et ord til noen. Det skal vise seg å bli tøft, spesielt ettersom Philips fostermor er bygdas lensmann og får ansvaret for etterforskningen.

– De siste ti årene har jeg jobbet ut i fra prinsippet om å ikke konstruere så mye først. Jeg finner en situasjon som jeg ser for meg og tar utgangspunkt i. Og med Øyevitne var det scenen ved sandtaket, forteller Jarl Emsell Larsen når Cinema møter ham i NRKs lokaler på Marienlyst.

Da Larsen begynte skrivearbeidet var det ingen vitner, kun en bil som kommer kjørende med en mann i bagasjerommet som enten skal skremmes eller tas livet av. Blant mennene i bilen er det en informant som spiller på begge sider og som har forsøkt å melde fra til politiet i forveien, men uten hell. Nå står han midt oppi en situasjon som han forsøker å berge.

– Noen ganger når man skriver så begynner historien å ta av på egenhånd. Mannen i bagasjerommet vet vi ennå ikke hvem er, og det visste ikke jeg heller da jeg startet å skrive.  Denne mystiske mannen viser seg å være en proff som griper et våpen og likviderer samtlige, inkludert informanten som har forsøkt å berge ham. Shit, tenkte jeg, han kan jo ikke gjøre det, han kan ikke drepe redningsmannen sin.

 

Ingen risiko i å vise morderen

I motsetning til for eksempel
Broen og
Mammon så får vi i
Øyevitne tidlig se morderens ansikt, et grep Larsen ikke ser noen risiko ved med tanke på seerne.

– Vi herjer litt med publikum, for selv om du ser personen så vet du jo ikke hvem han er. Først ligger han bak i bilen som et offer, og så plutselig dreper han hensynsløst. Senere ser du ham i dress, men hvem er han? Jeg synes det er bra å begynne med noe som ser så kraftfullt ut at det kan bære over mye eksposisjon etterpå og som alt springer ut av.

Karakterene Philip og Henning kom inn i bildet da Larsen begynte å lete videre i situasjonen han hadde skapt og så for seg at noen ble vitne til det som skjedde. Disse to skulle igjen ha sin egen private greie som gjør at de former en taushetspakt der en stor løgn fører dem inn i stadig nye løgner.

–
Øyevitne er en multiplotfortelling med flere historier som går parallelt, men alle er personlig berørt i en eller annen grad av hendelsen innledningsvis. Jeg har forståelse for alle karakterene som er med. Jeg vil ikke nødvendigvis forsvare hva de gjør, men ut fra deres situasjon så handler de ikke ut fra ren ondskap.

 

Jakten på den overraskende vrien

Mens vi snakker om hvordan han kom til å skrive Øyevitne, trekker Jarl Emsell Larsen frem David Lynch og hvordan han i en bok snakker om hvordan historien er der ute et sted. Det gjelder bare å få tak i en liten bit av den og lirke den forsiktig ut.

– I utgangspunktet har du ingen ting. Du kan enten ha et tema du vil lete i, en bit av et plot eller karakterer du interesserer deg for. For å kunne konstruere trenger du puslebiter som er interessante. I våre dager er vi blitt svært gode på å lese spesielt amerikansk dramaturgi, og faren er at det ofte kan bli forutsigbart. Så det gjelder å finne nye vrier og være overraskende.

– En stor del av handlingen er flyttet ut av den typiske storbyen til mer landlige omgivelser i Mysen og omegn. Hvorfor valgte du å gjøre dette?

– Jeg ville ha et sted som ikke skulle ligge langt fra grenseområdet mot Sverige. Samtidig tenkte jeg det som et lokalsamfunn med kulturlandskap. Det blir et visuelt konsept med den motsetningen som ligger mellom Oslo-politiet og bygdepolitiet.

 

600 inne til prøvespilling

For rollene som de to tenåringsguttene var over 600 inne til prøvespilling. Larsen forteller at han brukte improvisasjon for å sile ut underveis, der kandidatene fikk tildelt en situasjon de skulle spille uten tekst å lene seg mot.

– Det var først da vi satt igjen med fire stykker at jeg fortalte at de to guttene skulle spille kjærester. Et øyeblikk tenkte jeg faktisk at nå hopper de vel av alle fire, men samtlige ville være med videre.

Til slutt gikk Axel Gehrken Bøyum og Odin Waage av med seieren. Førstnevnte er rykende fersk debutant, mens Waage filmdebuterte i Matias Armand Jordals Sammen fra 2009. Der spilte han Fridtjov Såheims sønn, en rolle han også har i Øyevitne. Larsen bedyrer at det er helt tilfeldig, samtidig som han er tydelig imponert over hva de to ungguttene leverte under innspillingen.

– De er utrolig proffe. De kunne få endret replikkene rett før de skulle gå på og de tok det rett inn. Men jeg bruker lang tid på prøver med samtlige skuespillere i forkant før vi starter innspillingen. Da tester vi ulike situasjoner uten detaljert regi slik at de kommer inn under huden på karakterene i de ulike scenene. Man har kort tid i forkant på hvert sett hvor det blir vanskelig å ta de store diskusjonene. Da bør man ha vært i en prosess i forkant slik at skuespillerne kjenner seg trygge i sine respektive roller.

 

Vaklende moral

Øyevitne markerer nok en sterk kvinneskikkelse på TV-skjermen tolket av Emmy-nominerte Anneke von der Lippe. Her spiller hun Helen, en tidligere Kripos-etterforsker som har begynt et nytt og rolig liv som lensmann på landet. Og det er ikke fritt for at du nok vil komme til å tenke på karakteren Marge Gunderson i Coen-brødrenes film Fargo.

– Vi prøvespilte flere for rollen som Helen, og det er første gang jeg jobber med Anneke. Hun er en utrolig dyktig skuespiller, men det vet vi jo allerede, smiler Larsen.

«Nordic Noir» er et eget begrep som ble etablert for å sette ord på en stadig tydeligere tendens og egenskap ved nordiske kriminalserier. I dag nyter nordisk krim en høy stjerne internasjonalt som tidligere var forbeholdt amerikanerne og britene.

– Det kan skyldes troverdighet i karakterene som ofte har vaklende moral. Det er psykologisk spennende og med et snev av mystikk satt i en mørk setting. Hvor riktig det er vet jeg ikke, men vi får flyte på det så lenge vi kan, for bølgen har helt klart åpnet dører, mener han.

 

Troverdighet i karakterene

Noen oppskrift på en vellykket krim vil han ikke påta seg å gi, men Jarl Emsell Larsen trekker frem at historien må være uforutsigbar og at seerne følelsesmessig må kunne involvere seg.

– Personlig faller jeg av når jeg ser rene actiondrama uten innlevelse i karakterer eller følelser. I en krim må det ligge troverdighet i karakterene og du må ha en sterk innlevelse for å engasjere deg nok i fremdriften. Med det mener jeg at du tror på det uten at det nødvendigvis må være realistisk.

– Det er mye som kan skje på Mysen. Kan vi vente flere serier med lensmann Helen i von der Lippes skikkelse?

– Det har vi ikke tatt stilling til ennå, vi har heller ikke snakket om hvem av karakterene som i så fall skal være med i en oppfølger.  Nå er jo trenden blitt mer åpen, T
rue Detective lager for eksempel en ny sesong hvor kun tittelen er den samme.

ØYEVITNE

REGI: Jarl Mansell Larsen

MED: Anneke von der Lippe, Odin Waage, Axel Gehrken Bøyum, Per Kjerstad, Yngvild Støen Grotmol, Bjørn Skagestad, Fridtjov Såheim, Tobias Santelman, Kim Sørensen

MANUS: Jarl Mansell Larsen

GENRE: Dramathriller

NASJONALITET: Norge

PRODUSENT: Elisabeth Tangen

PROD. ÅR: 2014