Abderrahmane Sissakos femte film handler om religiøs intoleranse i Malis berømte by som i en periode i 2012-13 ble styrt av fundamentalsistiske islamister som innførte brutale sharialover.
Abderrahmane Sissako er født i Mauritania, men tilbrakte store deler av barndommen i faren hjemland Mali. Han bor nå i Paris, men filmene hans handler om dagens virkelighet i landene sør for Sahara.
Timbuktu var åpningsfilmen ved årets filmfestival i Cannes – og det er ikke uten grunn. Det er en fremragende laget lavmælt film om religiøs intoleranse. Den legendariske liberale muslimske byen har vært kjent for sitt kulturliv i århundrer. Islamistene gjør slutt på det.
Filmen er delvis basert på en virkelig hendelse. Å lage en film så tett på en virkelig hendelse som går rett inn i en aktuell konflikt er også vanskelig i Frankrike – særlig med tanke på at Frankrike sendt sine egen tropper for å drive ut islamistene ut av Timbuktu i 2013.
Kidane er en lykkelig mann. Han bor i sitt telt i en sanddyne utenfor legendariske Timbuktu sammen med sin kone, datter, gjeter og sine åtte dyrebare kuer. Om kveldene spiller han sin gitar og nyter livet. Når en av kyrne drepes av en lokal fisker koker det over for Kidane og i kampen hete dreper han fiskeren. Han anklages for drap og fengsles av styrende islamister som har invadert byen fra nabolandet Libya og styrer byen etter sine egendefinerte sharialover. Islamistene er arabere og snakker heller ikke det lokale språket. De har forbudt tobakk, musikk, te og fotball. Kvinnene her har aldri gått tildekket, men tvinges på svarte hodeplagg. De kan heller ikke vise hendene, så svarte hansker er også påbudt. Det hele beskrives gjennom vakre bilder og farger som står i kontrast til de brutale handlingene.
Til tross for de dramatiske endringene folk påtvinges, behandler regissøren begge parter med respekt med utgangspunkt i sitt humanistiske menneskesyn som når han viser islamistene smugrøyke og diskutere fotball-VM, Messi og Zidane. Men Abderrahmane Sissako viser kontrasten når han bygger opp til den dramatiske slutten for Kidane og hans familie.
Timbuktu er en usedvanlig film. Til tross for det mørke temaet er dett en film av liv, ironi, poesi i en urettferdig verden.
Timbuktu er et av årets høydepunkter på kino.