«Ferskenlunden i Catalonia» - glimrende Gullbjørn-vinner
5Total vurdering

Ferskenlunden i Catalonia er filmen som stakk med Gullbjørnen på årets filmfestival i Berlin. Så lenge de kan huske har Solé-familien brukt hver sommer på å plukke fersken i frukthagen deres i Alcarràs, en liten landsby i Spanias Catalonia-region.

Fylt av nostalgi gir Carla Simóns oss et solfylt portrett av familielykke som sakte smuldrer opp under forestående undergang, Dette er en løst plottet film om en tett sammensveiset familie. Ferskenlunden i Catalonia har autentisitet med en varme som ikke bare resultatet av den katalanske solen.

Den skrøpelige gamle Rogelio (Josep Abad) ligger sammenbøyd over en haug med papirer på kjøkkenbordet sitt, irritert. Hans tre barn Quimet (Jordi Pujol Dolcet), Glòria (Berta Pipó) og Nati (Montse Oró) freser rundt og vil vite hvor kontrakten er. Men det er ingen kontrakt, vet han. Hvorfor skulle det være en kontrakt? Hadde ikke faren hans en muntlig avtale med den gamle Pinyol? Burde ikke det være nok, som det alltid har vært?

Det er det ikke. Dagene da denne typen avtaler mellom menn var tilstrekkelig er for lengst forbi, og landet Solé-familien har jobbet siden den spanske borgerkrigen for å dyrke ferskenene sine, eies fortsatt av Pinyol-familien. Joaquim (Jacob Diarte), en etterkommer av den familien, ønsker nå å bruke landet til å installere solcellepaneler, som en del av en avtale med et fornybart energiselskap. Det betyr at Solé-familien blir kastet ut og har en sommerhøst igjen før levebrødet blir tatt fra dem.

Forståelig nok forårsaker deres usikre fremtid stress og til slutt friksjon i familien. For første gang går de en usikker fremtid i møte og risikerer å miste mer enn frukthagen sin, noe som forårsaker plutselige, intense splittelser i familien.

Etter sin vakre debut Summer of 1993, trekker Carla Simón igjen på opplevelsen av livet på landet på den katalanske landsbygda, der menneskelig aktivitet er en del av en syklus styrt av årstider i et lunefullt klima.

Filmen er en hyllest til de tradisjonelle levemåtene som endrer seg i moderne tid, og tap av jobber forårsaker vanskeligheter for familier som den omtalte Catalonia-familien i filmen som ikke kan tilpasse seg endringene og derfor lider konsekvensene. Ting virker autentiske, takket være at alle skuespillerne er amatører. Det bidrar til dokumentariske følelse.

Ferskenlunden i Catalonia er en nøye observasjon av mennesker som er tett knyttet til landet de arbeider på, land som de lever av og dedikerer livet til. Simón er en regissør med stor menneskelig innsikt. Ferskenlunden i Catalonia er både en veldig spesifikk katalansk film, og en forferdelig universell historie om familie og å miste røttene.

 

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen