Det snakkes stadig om manglende originalitet i Hollywood. Remake av gamle suksesser er det mange av. Slik sett er det lite originalt med Antoine Fuquas The Magnificent Seven.
Årets utgave av The Magnificent Seven fremstår likevel mer som en hyllest til en tapt filmstil enn en remake – som en oppdatering for en ny generasjon. Kanskje vil dagens unge gå tilbake til kilden etter å ha sett Antoine Fuquas film – det vil si til John Sturges original fra 1960 med Steve McQueen, Yul Brynner, Charles Bronson, Eli Wallach, Robert Vaughn og James Coburn – eller helt tilbake til inspiirasjonskilden Akira Kurosawas Syv samuraier fra 1954.
Revolvermenn
Plottet i Antoine Fuquas filmatisering er velkjent for alle som har sett John Stuges filmatisering. Vi befinner oss i det ville vesten. Gullgruvebyen Rose Creek blir presset av den blodtørstige industrialisten Bartholomew Bogue (Peter Sarsgaard). Etter at Bogues våpendragere har skutt ned mannen hennes, sverger Emma Cullen (Haley Bennett, Equalizer) på at hun vil finne en gruppe revolvermenn som vil forsvare byen.
Først ut er dusørjegeren Sam Chisolm (Denzel Washington), som reiser rundt for å fange kriminelle og fredløse. Han påtar seg jobben med å forsvare Rose Creek. Chisolm samler sammen menn til jobben som inkluderer den brautende og alkoholiserte gambleren Farady (Chris Pratt), den tidligere konfødererte skarpskytteren Goodnight – som nå lider av granatsjokk(Ethan Hawke), kniveksperten Billy Rocks (Byung-Hun Lee), og den fredløse Vasquez (Manuel Garcia-Rulfo). Disse sju reiser til Rose Creek for å trene byfolken og forberede dem til å forsvare seg mot Bartholomew Bogue og hans menn som vil overta byen.
Klassisk western
Med Antoine Fuquas actionbakgrunn kunne man kanskje forvente en moderne trimmet utgave av klassikeren, men han har i stedet laget en klassisk western i widescreen. Essensen fra originalen er beholdt, men Fuqua har gjort noe viktige endringer. Han har flyttet handlingen fra Mexico og rollene som bad guys er gitt hvite menn i stedet for meksikanske banditter. De syv uovervinnelige er blitt en politisk korrekt etnisk miks med en svart leder og inkluderer både en indianer og en kineser. Ellers holder filmskaperen seg til historien.
Filmen er skutt i varme toner på film av mesteren Mauro Fiore – det hele understreket av James Horners vellagede musikk som under streker stemningen etter hvert som filmen går mot sitt voldelige klimaks som ender i et blodbad.
Antoine Fuquas The Magnificent Seven er intet mesterverk, men det er solid håndverk vel verdt et kinobesøk western-elskerne.