BERLIN: Sjelden har en norsk filmproduksjon vist seg så flyvedyktig som Richard Storken. Vi snakker om et aldri så lite filmeventyr. For Kristine Knudsen startet det med et møte med tyskeren Reza Memari på en fest for neste ni år siden.

– Han fortalte meg historien og at han var på jakt etter en produsent som kunne virkeliggjøre filmen, forteller Kristine Knudsen som har sitt eget produksjonsselskap i Berlin i tillegg til i hjembyen Bergen.

Adoptert spurv

Richard Storken handler om en liten spurv som blir adoptert av en storkefamilie. Han lever i den villfarelse at også han er en stork. Utfordringen oppstår når storkene, som trekkfugler, forlater landet for å fly til Afrika. Blant annet må vår helt haike gjennom Europa med buss, tog og båt.

– Reza hadde ikke trodd at det kunne bli gjennomført. I Tyskland er markedet nokså konservativt og de bruker ikke å lage film av originalhistorier, men merkevarer og barnebøker. Han som er iran-tysker og jeg som nordmann i Tyskland tenkte litt annerledes. Det har vært en lang vei, men vi fikk mye god støtte fra begynnelsen av til å utvikle historien og så tok vi oss veldig god tid. Jeg visste at vi kommer ikke gjennom lydmuren i et så kommersielt marked hvis vi ikke har et sinnssykt godt manus. Så vi jobbet med manuset i fire år. Da ble det veldig bra – og da fikk vi med oss partnere, og filmen er en samproduksjon mellom Norge, Tyskland, Belgia og Luxembourg, sier Kristine Knudsen som har hatt et budsjett på ca. 90 millioner kroner.

Potensiale

To år tok det å få finansieringen på plass med et budsjett som er stort, ikke bare etter norske forhold, men også europeisk.

– Det viktigste grepet vi gjorde var å få på plass en veldig god salgsagent som har solgt filmen til veldig mange land mens vi har laget filmen. Det var veldigviktig å få det stemplet ”at dette har potensiale”.

Filmens manus er skrevet av Reza Memari som har regien sammen med Toby Genkel. Reza Memari presenterte manuset til Kristine Knudsen. Det har med andre ord vært en lang vei frem til premieren. Filmen er den største suksessen noen norsk produsent har hatt. Den er forhåndssolgt til mer enn hundre land. Visningen under Berlinalen, med mer enn åtte hundre barn i salen ble en kjempesuksess, og bekreftet alle forhåndryktene om filmen.

– Vi har aldri sett filmen før med et publikum. Du kan ha en følelse, men du vet aldri noe sikkert før publikum har sette den, og opplevelsen for alle oss som har jobbet med filmen var overveldende da vi opplevde barnas reaksjoner, sier Reza Memari som egentlig er utdannet filmklipper. – En ting er at barna liker den. Neste like viktig er det at foreldrene gjør.

– Vi visste vi hadde laget noe bra, så vi var ikke redd for å bli korsfestet av publikum, men bekreftelsen har vært viktig å få fra den virkelig verden, bekrefter regissør Toby Genkel som beskriver det å oppleve filmen sammen med publikum som en sterk emosjonell opplevelse.

Sammenlignes med de store

Selve animasjonsjobben har pågått i to og et halvt år. Reza Memari har skrevet manuset og klippet filmen. I tillegg har han jobbet som co-regissør på filmen.

– Blir det mange store oppgaver på en gang?

– Fordelen er jo at de ikke foregår samtidig. Manusarbeidet ble startet i 2008, men selv produksjonen startet for tre år siden. Det at jeg klipper film gjorde jo også at jeg kommer tett på regien.

– Klipp har fungerer annerledes i en animasjonsfilm enn i live action, forteller Toby. – I live action blir filmen skutt av regissøren og så er det ”opp til klipperen å lage en fin film ut av det”. I animasjon fungerer det annerledes. Vi starter med storyboards og stemmelegging. Sammen skaper de en slag grovskisse av filmen. Så filmen er på en måte laget før den skytes. Fordi produksjonen er å dyr må vi vite hva vi gjør før vi gjør. Vi kan ikke ta tjue opptak av en scene slik du gjør i live action. Animasjon handler om nøye planlegging. Derfor er klippen allerede gjort på forhånd i forbindelse med storyboard.

– Det er ikke til å unngå at
Richard Storken vil bli sammenlignet med Disney og Pixar sine filmer. Hvordan ser dere på det?

– Selv om vi bare har brøkdelen av de budsjettene de har på sine filmer, tror vi ikke at vi ligger noe etter dem. Det handler om å jobbe effektivt og ha en god historie å fortelle som når frem til målgruppen. Å bli sammenlignet med Disney og Pixar er en ære for oss. Det viser at vi har lykkes, sier de to filmskaperne som sammen med Kristine Knudsen allerede planlegger en oppfølger.