Tyske Valeska Grisebach har tatt westernsjangeren inn i vår tid, og inn i dagens Europa. I hennes prisbelønte film Western følger vi en gruppe tyske anleggsarbeider på jobb på landsbygda i Bulgaria. 

TROMSØ: – Min fascinasjon for western går tilbake til ungdomstiden. Jeg vokste opp i Vest-Berlin på 1970-tallet og så mange westerns. Det var den typen filmer som fascinerte meg mest. Som kvinner er vi en del av denne sjangeren, men samtidig perifer. Dette er en sjanger som hovedsakelig handler om menn. Jeg ville forstå disse ensomme heltene som lever uavhengig det jomfruelige og ville landskapet. De søker uavhengighet og frihet, men ønsker å ha en base å gå hjem til. Jeg ønsket å forstå maskulinitetskodene. Disse ansikter som ikke utstråler noen følelser. Western-sjangeren handler også om sosiale forhold. Western tilhører ikke amerikanerne. Som europeer er western en del av meg.

Det er gått elleve år siden hennes forrige film Sehnsucht. Som filmskaper tilhører Valeska Grisebach det som er blitt kalt Berlinskolen – et begrep som brukes om en ny bevegelse innen tyske film – og som dukket opp på begynnelsen av totusentallet. Filmene beskrives som estetiske arbeiderfilmer med utspring fra regissører utdannet ved filmskolen i Berlin. Blant disse regissørene er Christian Petzold, Christoph Hochhäusler og Angela Schanelec.

Klare referanser

Valeska Grisebach forteller at hun hadde klare referanser da hun jobbet med manuset.

– Jeg liker western fra trettiårene, førtiårene og femtiårene – om mannen som er på jakt etter frihet og uavhengighet, lever i samfunnets ytterkant, men lengter etter et annet liv.

Flere westernfilmer fulgte meg i skriveprosessen. For eksempel Henry Kings The Gunfighter med den aldrende helten spilt av Gregory Peck, som ikke lenger vil være den revolvermannen han er, og som ønsker å se kone og barn, men legenden og ryktet hans hindrer ham å leve et normalt liv. Også Winchester 73 av Anthony Mann er om en normal mann som konfrontert med vold mislykkes i å ha et normalt liv.

Amatører

I filmen møter vi en gruppe tyske bygningsarbeidere som starter på en tøff jobb et sted på den bulgarsk landsbygda. Det fremmede landet vekker mennenes følelse av eventyr, men de konfronteres også med sine egne fordommer og mistillit på grunn av språkbarrieren og kulturelle forskjeller. Scenen er raskt satt for en showdown når mennene begynner å konkurrere om anerkjennelse og tjenester fra de lokale landsbyboerne.

Alle skuespillerne er amatører, men leverer skuespill i stjerneklassen. Å finne hovedrollen var en lang prosess.

– Jeg gikk nedover gaten på jakt etter et ansikt til den perfekte cowboyen, og jeg tenkte på bygningsarbeidere med alt utstyr, deres måte å stå på, deres verktøy hektet på hoftene. Hovedrolleinnehaver Meinhard Neumann fant jeg ikke på en byggeplass, jeg fant ham som selger på en messe en time fra Berlin. Mitt visuelle møte med denne mannen var et sjokk. Han hadde akkurat det jeg var ute etter.

– Hvorfor valgte du å legge handlingen til Bulgaria?

– Målet mitt var å bringe mennene med sitt EU-byggeprosjekt til et sted hvor de har høy status. Bulgaria er offisielt det fattigste landet i Europa. Bortsett fra det faktum at landskapet der er mytisk og at det var mye bevegelse i regionen som følge av de åpne grensene. Jeg ville ha frem møtet mellom to kulturer. Grenseregioner har alltid tiltrukket meg. Jeg lette etter et vilt landskap for tyskernes eventyr. Innspillingsstedet oppdaget jeg tilfeldig. Da jeg så landsbyen og baren med terrassene, tenkte jeg at Henry Fonda kunne ha sittet her.