Han gikk fra å være Hollywoods yndling til å bli latterliggjort for en rekke filmer. Nå er han endelig tilbake i god gammel stil. Med årets Glass fullfører M. Night Shyamalans trilogi som startet med Unbreakable for nesten 20 år siden.

GLASS var en av de mest populære filmlanseringene hos det tegneserie- og superheltfanatiske publikummet på årets Comic Con. Her innrømmet Shyamalan at filmkarrieren hans hadde vært en vakker, men turbulent reise og uttalte ”disse tre siste filmene, The Visit og Split og nå Glass, har vært en vakker måte å komme tilbake til det jeg gjorde.” Så hvorfor gikk det så galt for Shyamalan?

Genierklært

Den sjette sansen (1999) sjokkerte publikummet for omtrent 20 år siden og ”Jeg ser døde mennesker” ble en av filmhistoriens mest kjente sitater. M. Night Shyamalans karriere fikk et solid gjennombrudd med historien om gutten Cole som blir mobbet av sine klassekamerater og som blir misforstått av sin mor. Det er først i møtet med barnepsykologen Malcolm at han åpner seg og forteller om sin mørke hemmelighet. Bruce Willis var på toppen av karrieren og Haley Joel Osment ble en av de yngste til å bli Oscar-nominert. Kun Star Wars: Episode 1 ble sett av flere i verden dette året og på et blunk var Shyamalan genierklært!

Unik stil

Den overnaturlige grøsseren var et friskt pust som var underfortalt og lot seeren sitte i endeløs spenning fram mot klimakset som satte hele fortellingen på hodet. Han fulgte opp med thrilleren Unbreakable (2000) hvor den særs beinskjør tegneseriesamleren Glass tar kontakt med David som mirakuløst er den eneste overlevende etter en katastrofal togulykke. Glass mener å kunne knytte ham til tegneserieverdens overnaturlige helter. Shyamalan skrev, produserte og regisserte som en sann auteur med en unik stil hvor han fokuserte på følelser i lange dvelende scener. En ny sjokkerende sluttavsløring skulle ytterligere manifestere hans varemerke.

En ny Spielberg

Shyamalan var den nye Steven Spielberg eller filmverdens nye Kong Midas hvor alt han tok i ble til gull. En Shyamalansk tvist hadde blitt et begrep på linje med Spielbergsk. Signs (2002) var et mer intimt, melankolsk og nedskalert sci-fi drama med Mel Gibson og Joaquin Phoenix om en prest som har mistet sin gudstro og som venter på et tegn. Tegnene kommer i form av kornsirkler i åkeren, men tvisten var denne gangen mer nedtonet. Shyamalan hadde opparbeidet seg autoritet i Hollywood og fikk i stor grad styre markedsføringen.

Den Shyamalanske tvist

I The Village (2004) frykter innbyggere i en avsidesliggende landsby på 1800-tallet vesener som hersker i skogen rundt dem, samtidig som de lever i en slags harmonisk pakt. Nok en gang lagde han et rørende og emosjonelt drama på grensen til grøsseren. Teaterskuespillere ble bevist brukt for å få lange tagninger og tvisten blir i enda større grad mer raffinert. Shyamalan styrker nok en gang sin posisjon som leverandør publikumsvinner, men skal møte motstand hos Disney da han presenterer sitt neste prosjekt.

En ironisk tvist

Shyamalan hadde nå blitt far og ønsket å fortelle en annen type filmer. Basert på en godnatthistorie han hadde laget for sine egne barn måtte han finne en ny distributør som våget å satse på hans merkelige annerledesfabel om en profetisk vannymfe som befinner seg i bassenget til et boligkompleks. En vaktmester må hjelpe henne å finne friheten samtidig som han må beskytte henne mot et luskende rovdyr. Lady in the Water (2006) ble presentert som en ny Shyamalan-thriller, men den svarte ikke til publikums forventninger basert på hans tidligere filmer. Resultatet var en gåtefull, metaktig film med skrudd humor og den eneste tvisten i dette tilfellet var regissørens nærstående fall.

The Happening

Med The Happening (2008) gjorde han det stikk motsatte og lagde en mørkere og mer voldelig film. Det var en økologisk dommedagsfilm forut for sin egen tid. Uten forvarsel spres en luftbåren gift med vinden i New York. Kan det være et terrorangrep, giftgass eller et eksperiment? Folk dør i hopetall og vi følger en naturfagslærer, spilt av Mark Wahlberg, på flukt ut av byen sammen med sin kone. Ved et gjensyn er filmen svært aktuell og den har en fin tematikk, men den har en ubesluttsom, svak avslutning og tvisten uteblir. Dens økonomiske resultat var positivt, men kritikerne var mindre fornøyd. Shyamalans karriere så ikke noe lysere ut.

De utilgivelige

Med episk tematikk, magi og sci-fi skulle Luftens siste mester (2010) appellere til de som elsket franchiser som Harry Potter og Narnia. Publikum var nok forvirret over hans retning og dessverre var skuespillerprestasjonene sjarmløse og barnslige, fortellerstilen kaotisk og regien svak. Så kom Will Smith og ønsket at han skulle gjøre en historie han hadde tenkt ut. I After Earth (2013) krasjlander en farkost på jorden 1000 år etter at menneskene har forlatt planeten. Kun en General og hans sønn overlever og sistnevnte må løse flere utfordringer for å få sin fars respekt. Nå var Shyamalans navn fjernet fra plakaten og nok en gang var utilstrekkelig regi og svake skuespillerprestasjoner resultatet.

Tilbake til røttene

Som filmhistorien har vist mange ganger tidligere hadde det kommersielle kommet før kunsten. Shyamalan hadde fått lekt med høye budsjetter og store stjerner, og etter litt selvransakelse så han seg nødt til å gå tilbake til røttene med en intim fortelling. I The Visit (2015) besøker to søsken sine besteforeldre og opplever en sjelden rystende opplevelse. Shyamalan plukket skuespillere selv og de briljerer i sine roller. Regien er enkel, men genial. Manuset har god framdrift, høy spenningsfaktor og svært uforutsigbart. Med nok en sjokkerende tvist er den avskrevne regissøren tilbake i god gammel form med sjangeren han var med på å revitalisere.

Overraskende oppfølger

Split (2017) begynner med at tre venninner kidnappes av en person med flere forstyrrede identiteter. Parallelt møter vi en doktor som forsker på hvordan de ulike personlighetene til pasienter med multippel personlighetslidelse kan ha ulike krefter. Shyamalan har funnet tilbake til gleden ved å lage film og leker med et vidt spekter av sjangere fra thriller, grøsser og superheltfilmen. Nok en gang er resultatet særs spennende og uforutsigbart, og tvisten var at filmen høyst uventet var en oppfølger til Unbreakable.

Renessanse

Med kinoaktuelle Glass avsluttes historien om universet skapt i Unbreakable og nylig fulgt opp i Split, og den fortsetter der den forrige endte. Bruce Willis´ karakter David Dunn er jakt etter Beistet, spilt av James McAvoy, og i bakgrunnen orkestreres det hele av Samuel L. Jacksons karakter Glass. Dette filmatiske universet er svært interessant fordi det på en jordnær og karakterdrevet måte distanserer seg fra Marvel-filmenes gjentagende spetakkel. Kritikerne har tatt Shyamalan inn i varmen og publikum går og ser filmene hans på kino. Virkelighetens tvist er at sirkelen er sluttet, Shymalan har blitt gjenfødt og funnet tilbake til sitt gamle selv.

GLASS

REGI M. Night Shyamalan

MED Samuel L. Jackson, Bruce Willis, James McAvoy

MANUS M. Night Shyamalan

PRODUSENT M. Night Shyamalan, Jason Blum

SJANGER Grøsser

NASJONALITET USA

PROD.ÅR 2019

PREMIERE 18.01.2019

 

Andre regissørfall

Kevin Costner hadde gått fra å være en yndling med Danser med ulver (1990) til å bli latterliggjort med The Postman (1997). Innflytelsesrike John McTiernan gikk fra suksess med Die Hard (1988) til karrierefall med forhastede Last Action Hero (1993). Finnen Renny Harlin fikk stor suksess med Die Hard 2 (1990) og Cliffhanger (1993) før han senket et studio med floppen Cutthroat Island (1995).

Shyamalan sier at Glass ikke prøver å være lik andre moderne superheltfilmer. I stedet er tilnærmingen en dramatisk thriller som handler om tegneseriekarakterer.