Washington har vært preget av heftige demonstrasjoner og opptøyer i kveld etter oppfordring fra Trump. Her er de fem beste filmene om opptøyer.

I kjølevannet av dødsfallet til afroamerikaneren George Floyd har voldelige opptøyer spredd seg fra den ene til den andre byen i USA. Politivold har ført til et enormt sinne og stor frustrasjon, og Presidenten truer med å sette inn nasjonalgarden. Black Lives Matter-bevegelsen oppsto i 2012 etter at nabolagsvakten George Zimmerman skjøt og drepte 17 år gamle afroamerikanske Trayvon Martin. Bevegelsen fikk ytterligere omfang i 2014 da den afroamerikanske seksbarnsfaren Eric Garner ble tvunget i bakken av flere hvite politimenn. Hendelsen ble filmet og hele verden fikk høre Garners siste ord: – Jeg får ikke puste.

Filmhistorien får stadig nye tilskudd av filmer som enten er basert på historiske protester og opptøyer eller nyere hendelser knyttet til rasediskriminering. Her er de fem beste filmene om ulike opptøyer fortalt på hver sin gripende måte.

Last Stop Fruitvale Station

En hendelse svært likt dagens nyhetsbilde fra USA fant sted på Fruitvale-stasjonen i 2009 hvor 22-årige Oscar Grant i et skjebnesvangert øyeblikk ble holdt ned med makt av politiet og dør. Hendelsen ble filmet med mobilkamera av andre som var tilstede. Opptakene skapte kraftige reaksjoner over hele USA med påfølgende massive demonstrasjoner hvor det ble protestert og rettet søkelyset på rasisme som motiv for politivold. Hendelsen blir filmatisert noen år senere av Ryan Coogler som Fruitvale Station (2013) med Michael B. Jordan som Grant og Oscar-vinneren Octavia Spencer som hans mor.

Den tidligere doplangeren Oscar Grant har nettopp mistet jobben etter å ha forsovet seg én gang for mye. Han vurderer å begynne å selge dop igjen, men vil bevise ovenfor sin datter at han er mer enn det. Han har også utfordringer med kjæresten etter å ha blitt tatt på fersken sammen med en annen jente. En feiring av det nye året med gode venner kan bli en ny begynnelse…

Fruitvale Station gjenskaper det siste døgnet i Oscars liv, hvor han tar et oppgjør med seg selv i overgangen til et nytt år. Filmen er utvilsomt en sterk og rystende fortelling om en ung mann som prøver å forbedre seg, men som havner på feil sted til feil tid. Den forsøker å gi et innblikk i hvem han var og hva som egentlig hendte, men det er usikkert hvor sann Fruitvale Station er i timene opp mot den skjebnesvangre hendelsen. Dog skaper ønskene om å bli bedre sønn, kjæreste og far særs god filmatisk dramatikk. Coogler som regissør er upåklanderlig og den dekker tema som skyteglad politi, rasediskriminering og var kanskje en utløsende katalysatoren for Bevegelsen Black Lives Matter

Coogler vant mange priser, deriblant beste debutfilm i Cannes og den mottok både publikum- og juryprisen på Sundance filmfestival. Siden laget han Creed (2015) og Black Panther (2018) og er i dag en del av det store Hollywood-systemet. Filmen fikk den norske tittelen Last Stop Fruitvale Station og finnes med norske tekster på DVD og Blu-ray og kan også streames blant annet på SF Anytime.

Do the Right Thing

I forbindelse med opptøyer og diskriminering er det umulig å komme utenom Spike Lee. En film med stor kulturell betydning er hans tredjefilm Do the Right Thing (1989). Lee åpnet dørene for fargede regissører og på mange måter igangsatt han en afroamerikansk bølge og kulturell revolusjon. I kjølevannet kom filmer som Boyz in the Hood (1991) av John Singleton og New Jack City (1991) av Mario Van Peebles.

Vi befinner oss i et etnisk nabolag i Brooklyn, New York. Et samfunn bestående av mennesker med opprinnelse fra de fleste verdenshjørner. Det er sommer og en massiv hetebølge driver folk til bristepunktet. Utenfor en italiensk pizzabutikk møter vi frustrerte og sinte unge afroamerikanske menn som er i ferd med å gjøre opprør. De ønsker bilder av prominente svarte personer ved siden av bilder av kjente italienere i pizzabutikken.

Spike Lee lager en 24-timers trykkoker hvor en liten gnist skaper voldsom uro og hvor en farget drepes av en hvit politimann. Lee skrev historien på to uker med utgangspunkt i, og som en hyllest til flere rasemotiverte drap i New York på 1980-tallet hvor fargede ble drept av hvite. Også saken om den 66 år gamle afroamerikanske kvinnen Eleanor Bumpurs som ble skutt to ganger med hagle av politiet i sitt eget hjem opprørte i aller høyeste grad filmskaperen.

Allerede på premieren i Cannes hvor den var nominert til Gullpalmen fryktet man at filmen ville føre til opptøyer når den skulle slippes på kino. Filmen åpnes med Public Enemy som setter tonen med “Fight the Power” og avsluttes med opptøyer i gatene med rundt 200 statister. Siden ble Do the Right Thing nominert til to Oscar og i dag en av filmhistoriens store klassikere. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, kan streames på iTunes.

La Haine (Hatet)

Sterke og betydningsfulle filmer om rasediskreminering og opptøyer har også blitt produsert utenfor Hollywood. Til sin andrefilm La haine (1995) lot Matthieu Kassovitz seg blant annet inspirere av drapet på Makome M’Bowole som ble skutt mens han var i Paris-politiets varetekt. Dette var et av flere hendelser som hadde hjemsøkt det franske politiet i tiår.

Vinz, spilt av Vincent Cassel, og hans to venner Said og Hubert bor i en av Paris’ mange belastede forsteder. En annen av deres venner blir hardt skadet av politiet under et gateopprør og dør av skadene. Da Vinz finner en pistol mistet av politistyrken har de både motiv og midler til å hevne seg og vi følger deres kommende døgn i en eskalerende reise mot det skjebnesvangre.

Det handler om en tapt generasjon i problemfylte forsteder med en befolkning hovedsakelig bestående av de med innvandrerbakgrunn. En brutal politistyrke skaper konflikt og deres nådeløshet forsterkes ytterligere i en illsint kruttønne av en film. Åpningsscenen med sin panorering over blokkene er like oppsiktsvekkende idag til tross for at ny teknologi gjør dette til dagligkost i dag.

Hatet, som er dens norske tittel, ble ikke bare en sensasjon i Frankrike, den ble et kulturelt fenomen i hele Europa. Den var filmet i farger, men ble endret til sort hvit for ytterligere virkningsfull kraft. Den franske politistyrkene snudde ryggen til regissøren da han vant regiprisen i Cannes. Med de stadig tilbakevendende konfliktene til Paris’ forstader har Hatet fortsatt en like stor aktualitet i dag. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge.

Detroit (2017)

Etter at Kathryn Bigelow hadde vunnet Oscar for beste film og beste regi med The Hurt Locker (2008) lå det ekstra forventninger til hennes kommende filmer. Med sin siste film Detroit (2017) portetterer hun raseopptøyene i Detroit i 1967 med nøyaktighet, til og med gjennom bruk av arkivopptak.

Biglows Inspirasjonen til å lage Detroit kom, som flere filmer tidligere, som en konsekvens av et reelt politidrap på en ung afroamerikansk mann. I 2014 startet opptøyer i Ferguson, USA etter at tenåringen Michael Brown ble drept av politiet. Sinne og raseri var et resultat av mistillitt mellom en svart befolkning og et voldelig politi.

I filmen starter opptøyene da en nattklubb for svarte blir raidet og stengt av politiet. Konflikten eskalerer, det plyndres og bygninger brennes ned. Midt i kaoset møter vi den afroamerikanske artisten Larry som er på feil sted til feil tid da politibetjenter og soldater fra nasjonalgarden stormer hotellet deres på jakt etter en snikskytter. Unge afroamerikanere vil måtte bøte med livet i møte med politiet.

Opptøyene i Detroit er en rasistisk hendelse som har blitt dokumentert flere ganger i dokumentarer, men som stadig er like aktuell og som tåler å fortelles i ny form. Detroit er særs dyktig regissert og er et sterkt og gripende drama som byr på intens spenning. Den ble desverre ikke den store suksessen som forventet. Den forsvant litt blant blockbusterne da den ble sluppet på sommeren 50 år etter hendelsen og ble også kritisert for å være laget av hvite mennesker. Filmen er utgitt på DVD og Blu-ray og kan strømmes på blant annet SF Anytime.

De elendige

Regissør Ladj Ly vokste opp og bor fortsatt i drabantbyen Montfermeil utenfor Paris. Han var inspirert av de voldelige opptøyene i Paris i 2005 da folk med bakgrunn i afrikanske land protesterte mot økt arbeidsledighet, elendige boforhold og stadig uprovoserte sammenstøt med politiet. Les Misérables (2019) er en slags biografisk film om Lys eget liv og med kamera som verktøy håpet han å fange virkeligheten og inspirere til revolusjon.

Vi presenteres for og opplever drabantbyen gjennom den ferske betjenten Ruiz som blir en del av en patrulje på tre i krimenheten. Flere ulike etniske grupperinger som sigøynere, afrikanere, narkotikalangere og muslimer er i ferd med å brake sammen. En ung gutt er skutt, et videoopptak som dokumenterer hendelsen er på avveie og drabantbyen er i ferd med å briste.

Linken til Hatet er stor og De Elendige går i fotsporene og føles nesten som en slags oppfølger, både i tematikk og i kameraføringer. Regien er solid og fortellingen engasjerende og intens. Det er en etnisk smeltedigel med kommunale boliger og mangel på bedring. Man blir provosert over de medvirkendes etikk, handlinger de gjør, situasjonen de befinner seg i, men samtidig er det et snev av håp et sted.

De Elendige var en stor suksess i hjemlandet, vant Juryprisen under filmfestivalen i Cannes 2019 og var Frankrikes Oscar-kandidat. Den måtte dessverre se seg slått av Parasitt. De elendige kan strømmes på SFAnytime nå og slippes på DVD 20. juli.

Også kommet til Norden

Det må i denne forbindelse nevnes at tematikken også har kommet til vårt nærmiljø. En ny kommende debutfilm er danske Shorta fra Anders Ølholm og Frederik Louis Hviid.

Shorta handler om to politibetjenter på rutinepatrulje i ghettoen Svalegården samtidig som det kommer beskjed om at 19 år gamle Talib Ben Hassi har død i politiets varetekt. Dette fører til en tørst etter hevn i ghettoen og betjentene skal snart bli jaktet på.

Shorta, som kan minne om flere av de nevnte filmene, har dansk kinopremiere 22. oktober. Det meste ligger til rette for at filmen også kan få kinopremiere her om den norske distributøren ser tegnene i tiden.