Nok en gang skal publikum la seg skremme av Michael Myers og håpe på at Laurie nok en gang klarer å komme seg unna. Dette er historien bak Halloween-filmene og hvorfor Laurie (Jamie Lee Curtis) stadig må kjempe mot sin maskekledde erkenemesis.

Hva er det med Halloween-filmene som har gjort dem til en av de ti største skrekkfilmfranchisene og hvorfor klarer Laurie aldri å drepe sin erkenemesis? Filmene er høyt elsket og slashersjangeren hadde utvilsomt ikke vært den samme uten den første Halloween-filmen fra 1978. Den har en ikonisk status og er en av skrekkfilmens virkelige bautaer. Med sin viktige status er det ikke vanskelig å se hvorfor serien ble relansert med Halloween (2018) for tre år siden og nå er kinoaktuell med oppfølgeren Halloween Kills (2018).

Men viste du at dette er tredje relansering av Halloween-filmene? Det meste hadde gått dårlig for franchisen på 2000-tallet, men i 2018 gangen klaffet alt. Relanseringen ble en gigantisk suksess! Alt ble nok en gang skjøvet til side, man ignorerte alle tidligere oppfølgere og kun den første filmen ble ansett som kanon. «Vi kastet bort alt det andre og gikk tilbake til det som gjorde originalen så bra», uttalte Jamie Lee Curtis i forbindelse med lanseringen den gang.

Halloween i 2018 begynte 43 år etter de grufulle hendelsene på Halloween-kvelden i 1978. Laurie har blitt bestemor og bor i et hjem som ligner på en festning. Hver dag handler om å forberede seg til dagen hun vet kommer. Da Michael Myers igjen klarer å rømme fra forvaring må hun beskytte seg selv, datteren Karen (Judy Greer) og sitt barnebarn. Halloween Kills fortsetter der den forrige sluttet. Laurie, datteren og barnebarnet har akkurat forlatt den bestialske morderen Michael Myers i en brennende kjeller. Laurie hastes til sykehuset, i god tro om at hun en gang for alle har tatt knekken på sitt mareritt, men blodbadet skal fortsette.

Tredje lansering

Årsaken til at relanseringen Halloween slo an i 2018 kan i hovedsak linkes til produsent Jason Blum og hans produksjonsselskap Blumhouse. De siste årene har de stått bak vellykkede Us (2019), Get Out (2017) og Insidious-serien. Selskapet vet hva de gjør og endelig kunne publikum glede seg til en ny film i franchisen. De fikk til og med fått godkjennelsestempel fra skaper John Carpenter som laget ny filmmusikk. Regissørvalget fikk derimot flere til å heve øyenbrynene. David Gordon Green var best kjent for komedier som Your Highness (2011) og Pineapple Express (2008), og i tillegg hadde han fått med seg komiker Danny McBride som manusmakker.

Resultatet talte for seg selv, det var en helomvending for Gordon Green fra komedie til skrekkfilm og den var kjemisk fri for humor. Historien og dens hovedkarakter Laurie hadde nå blitt en karakter med dybde. Hun har gått fra å være et offer til å bli en overlever. Hun lever et traumatisert liv som en eldre paranoid kvinne som lever i frykt hver dag, men som skal videreutvikle seg til en krigerinne. Samtidig var filmen i det store og hele hovedsakelig lik sine forgjengere, Laurie må bekjempe drapsmaskinen Michael Myers og dermed går linken tilbake til start.

Originalen

Halloween (1978) begynner med en tilsynelatende sammenhengende scene fra morderens perspektiv hvor han observerer og dreper en barnevakt. Når kameravinkel endres og morderens maske tas av, er det en ung gutt som heter Michael. 15 år senere er hans lege på vei for å se til sin pasient og samme kveld klarer Michael å rømme fra lukket avdeling. Laurie er en skoleflink jente som ikke går på stevnemøter og som heller tilbringer helgene som barnevakt, også denne Halloween-kvelden. Men snart skal en morder prege nabolaget og Laurie er hans hovedmål.

Det var ikke gitt at Halloween skulle bli noen filmhistorisk milepæl. Tiår med angst, frykt og invasjon fra det ytre rom ble erstattet med mennesket som den store trusselen på 1970-tallet. Terror i det tilsynelatende trygge nabolaget var en mer jordnær form for skrekk. Konseptet startet med å lage en film om en barnevakt og en morder, og ettersom feiring av Halloween ikke hadde blitt brukt på film tidligere, så var premissene lagt.

John Carpenter

Regissør John Carpenter hadde kun laget lavbudsjetts sci-fi-komedie Dark Star (1974) og Siste natt på stasjon 13 (1976) som hadde blitt en populær film i Europa. Uventet fikk han forespørselen om han kunne gjøre Halloween og det eneste han krevde var full kreativ kontroll. Halloween er nydelig koreografert i all sin enkelhet, og opptrapping av spenningen skapte presedens for kommende slasherfilmer. Første halvdel foregår i dagslys, den andre halvdelen i nattens mørke, dog lyssatt på elegant vis. Filmen er ikke forklarende og forteller ikke hva motivet til Michael Myers er, bortsett fra at han har en tydelig fetisj for å drepe barnevakter og ikle seg masker.

Carpenter hadde kun fire uker til rådighet til å spille inn filmen samt lage musikken. Likevel skulle de fleste av slashersjangerens grunnelementer ble skapt i Halloween. Jamie Lee Curtis skulle foreviggjøres både som scream queen og final girl. Den siste overlevende kvinnen ble et tilbakevendende grep i skrekkfilm. John Carpenter betraktet Psycho (1960) som starten på den moderne skrekkfilmen, og hvor naturlig var det ikke at Janet Leighs datter også fikk sitt store gjennombrudd i en skrekkfilm. Et tredje element som også innføres er en maskekledd morder som ikke kan drepes og som stadig vender tilbake. Masken var inspirert av franske Øyne uten ansikt (1960) og var en lettere endring av en William Shatner-maske fra Star Trek-universet. Slashersjangeren og dens grunnmur var etablert.

Suksess og imitatorer

Ingen av de store studioene var interessert i filmen og den ble sluppet under radaren. Derimot fikk den gode anmeldelser, publikum elsket den og snart ble den en sensasjon som alle måtte se. Studioene som takket nei laget derimot imitatorer som Friday the 13th (Fredag den 13:de, 1980), My Bloody Valentine (1981), Silent Night Deadly Night (1984) og April Fool´s Day (1986). Ungdommer som drepes av en maskert morder ble til sjangeren slasher med en påfølgende filmbølge som siden skulle inspirere den norske Fritt Vilt-trilogien. Suksessen måtte utnyttes og en oppfølger fulgte der den første slapp. Halloween hadde spilt på spenning og snikende uhygge, men imitatorene hadde skapt presedens for mer blod og effekter. En oppfølger måtte derfor tilpasse seg tiden og det publikum krevde.

Carpenter prøvde å tjene penger på å skrive manus til en andrefilm, men en sjokkerende og unødvendig bakgrunnshistorie som knytter Laurie og Michael sammen fungerte ikke som ønsket. Halloween II (1981) fortsetter der den første slapp. Etter de grufulle hendelsene har Laurie blitt flyttet til et sykehus, men skikkelsen fortsetter å drepe ungdommer og jage henne. I tråd med sjangerens utvikling prioriteres overdrevne og kreative drap fremfor det handlingsdrevne. Rick Rosenthals regi mangler dessuten finessen til Carpenter og Rosenthals karriere skulle senere bestå av The Birds II (1994) og franchisens avslutningsfilm Halloween: Resurrection (2002).

Første relansering

Med tredjefilmen Halloween III: Season of the Witch (1982) ble det forsøkt å lage en sidehistorie, men som dessverre viste seg å være en mislykket formel. Fjerdefilmen Halloween 4: The Return of Michael Myers (1988) gikk tilbake til formelen som fungerte, mens Halloween 5: The Revenge of Michael Myers (1989) var forhastet og uferdig. Sjettefilmen Halloween: The Curse of Michael Myers (1995) forsøkte å forklare hvorfor Michael aldri døde, men ble ikke godt mottatt av franchisens tilhengere.

Etter den fenomenale suksessen til Scream (Skrik,1996), en forfriskende og ironisk modernisering av slashersjangeren, kom et ønske om å gjenforene Jamie Lee Curtis og Michael Mayer nok en gang. Jamie Lee Curtis aksepterte et høyt honorar og en slags relansering av franchisen ble forsøkt med den syvende filmen i rekken Halloween H20: 20 Years Later (1998). Kun handlingen i de to første filmene i serien ble akseptert som gyldig, de øvrige oppfølgerne ble ignorert. Publikum omfavnet filmen, den ble en suksess og nok en oppfølger ble laget. Halloween Ressurection (2002) var derimot et rent kommersielt produkt uten noen god grunnidé og ble dermed franchisens berømte spiker i kista.

Andre relansering

Serien skulle derimot vise seg å være svært seiglivet og nok en gang kom et forsøk på å relansere filmserien. Etter produsent Moustapha Akkads borgang kom en ny retning hvor musiker og regissør Rob Zombie gikk tilbake til originalfilmen og prøvde å gjenskape en opprinnelseshistorie med sin egen visjon. Han hadde skapt sin egen skittenvoldelig stil gjennom filmer som House of 1000 Corpses (2003) og The Devil´s Rejects (2005). Rob Zombie prøvde i tillegg, slik som sjettefilmen Halloween: The Curse of Michael Myers, å prøve å forklare noe av mystikken bak, og årsaken til, Michael Myers drapstokt.

Historien i Halloween (2007) var svært lik originalen med fokus på Laurie og Michael, men nå i en enda mer psykopatisk og makaber form. Zombie prøvde å løfte frem skrekken og volden som han mente manglet i de mange oppfølgeren. Filmen ignorerte for øvrig de mange oppfølgerne og var en slags kombinasjon av nyinnspilling og nytolkning. Filmen ble suksess og Halloween II (2009) fortsatte der den første endte, stadig med Rob Zombie som regissør. Denne slo derimot ikke an og Zombie avslo å vende tilbake til serien. En planlagt Halloween 3D materialiserte seg dermed ikke og siden ble rettighetene til universet kjøpt av Blumhouse i 2016.

Halloween Kills hadde verdenspremiere på den internasjonale filmfestivalen i Venezia i september og har norgespremiere 15. oktober. Den tredje og avsluttende delen i trilogien, Halloween Ends, regisseres også av David Gordon Green og har planlagt premiere neste høst.