27. januar er det den internasjonale minnedagen for ofrene for Holocaust. Konsentrasjonsleiren Auschwitz, med rundt 7.000 fanger, ble befridd 27. januar 1945 av sovjetiske tropper og derfor har FN valgt denne datoen for å minnes ofrene for Holocaust. Her er en guide til Holocaustfilmer du kan strømme i dag.

Conspiracy

Første film på denne listen tar for seg foranledningen til holocaust. Jødene ble diskriminert fra Adolf Hitlers maktovertakelse i Tyskland i 1933 og ble gradvis verre med utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

Men det var et møte tre år senere som skulle forandre alt. Den 20. januar 1942 møtes representanter for tyske regjeringsdepartementer og høytstående partifolk i en villa ved Berlin. På det som siden har blitt kjent som Wannsee-konferansen, etter navnet på innsjøen Wannsee, diskuterte og planla 15 representanter den endelige løsningen på jødespørsmålet. Møtet varte bare halvannen time, men skulle bli skjebnesvangert for Europas 11 millioner jøder.

SS har innkalt til et møte organisert av SS Major Adolf Eichmann og Naziregimets toppsjefer Martin Bormann og Hermann Göring har sendt sine representanter. Møtet ledes av Tsjekkias riksprotektor Reinhard Heydrich som påpeker hvordan gettoene er fulle, ingen land i Europa vil ta imot jødene og de trenger å få fysisk fjernet dem. Mens møtet utfolder seg går det stadig opp for deltagerne at det finnes en mer utslettende plan. På kaldblodig og byråkratisk vis diskuteres det om man skal sterilisere eller eliminere alle. En endelig løsning med eliminering av alle vil føre til mangel på arbeidskraft i en tid med økende våpenproduksjon. Skal de følge loven eller gjøre dem til martyrer?

Filmen Conspiracy (2001) er i stor grad et langt møte hvor de deltagende har som oppgave å virkeliggjøre Adolf Hitlers ønske og de må definere metodene og mulighetene. Det har blitt eksperimentert med eksos i lastebiler i leirene Belzic, Sobibor og Tribinka, og de har større planer for Auswitch hvor de skal få jødene til å bygge en leir hvor de kan likvidere 2500 mennesker i timen. Etter møtet er jødenes skjebne lagt og en verdensomspennende endring i anmarsj. En bedre forståelse av skikkelsen Heydrich kan gjøres gjennom filmene Anthropoid (2016) og The Man with the Iron Heart (2017) mens Eichman har blitt flittig portrettert gjennom Jakten på Adolf Eichmann (2015), Operation Finale (2018) og The Eichmann Show (2015).

Conspiracy er basert på den eneste kopien av møteprotokollen som ikke ble destruert. Filmen har en svært fin tidskoloritt og handlingen er i hovedsak lagt til konferanserommet. TV-filmens format fungerer godt til denne intense historien. Talen er på engelsk og vi serveres gode skuespillerprestasjoner av kjente skuespillere som Colin Firth, Kenneth Branagh og Stanley Tucci. Som en interessant digresjon blir det i filmen nevnt hvordan skandinavene ikke samarbeider godt nok om deres store sak.  Conspiracyer laget av HBO og kan strømmes på HBO Max.

Fotografen i Mauthausen

Den beryktede konsentrasjonsleiren Mauthausen ble opprettet i 1938 utenfor byen med samme navn i Østerrike. Leiren ble bygget av fangene selv og formålet var å hente ut stein fra et steinbrudd for å gjenoppbygge den nærliggende byen Linz i Hitlers visjon.

Leiren fungerte som endestasjon for over 100.000 mennesker og fangene var antinazister fra forskjellige land, sovjetiske krigsfanger samt jøder. En av fangene var den den venstreorienterte katalanske Francisco Boix og det er hans liv som fortelles i The Photographer of Mauthausen (Fotografen i Mauthausen, 2018).

Francisco Boix blir fanget av tyskerne i 1940 og sendes til konsentrasjonsleiren Mauthausen. Her bruker han sin posisjon som assistent i fototjenesten til SS for å stjele kameranegativer. Dette er viktige bevis på de grusomme ugjerningene og hendelsene som blir utført i leiren, blant annet kamufleres drap på fanger som rømningsforsøk som deretter fotograferes. Med fare for sitt eget og andres liv smugles disse håndfaste bevisene ut av leiren.

Fotografen i Mauthausen er en ulv i fåreklær. Filmen har fra starten av en relativt lett tone, men blir gradvis tilspisset og mer brutal underveis. Det er en spansk produksjon som i stil, tone og fortellerstemme kan den minne om Guillermo del Toros første filmer Cronos (1993) og Djevelens ryggrad (2001). Det er en i aller høyeste grad en mørk og dyster fortelling laget på et solid filmatisk vis. Produksjonsdesign med oppbygging av leiren, kostymer og andre detaljer holder svært høyt nivå. Hovedpersonen Boix fremstår som en listig, nytenkende og uredd skikkelse som tørr å trosse nazistene. Ikke minst handler denne historien om hvor viktig det var å redde fotografiske bevis på det som skjedde i leiren.

Mauthausen var en av de første leirene som ble bygget og den var svært brutal og nådeløs. Den var også en av de siste som ble frigjort. Leiren var dessuten reservert for Adolf Hitlers argeste fiender som skulle få verst mulig straff. Francisco Boix klarte å smugle ut over 2.000 negativer som dokumenterte systematisk terror og drap og de spilte en avgjørende rolle i rettsoppgjøret etter krigen hvor flere høytstående offiserer ble dømt i Nürnbergprosessen. Fotografen i Mauthausen kan sees på Netflix.

Flukten fra Sobibor

Den ble utropt til beste TV-film og Rutger Hauer vant Golden Globe for beste mannlige birolle i Escape from Sobibor (Flukten fra Sobibor, 1987), men for noen år siden kom en ny spillefilm om samme leir.

I 1942 iverksetter SS-sjefen Heinrich Himmler Operation Reinhard med mål om å eliminere flest mulig jøder på kortest mulig tid. En rekke hemmelige leirer opprettes, den ene er utryddelsesleiren Sobibor med seks gasskamre. Leiren etableres i 1942 i et ubebodd sumpområde ved landsbyen av samme navn i Polen. 250.000 jøder ble drept i leiren under krigen, de fleste fra Polen og okkuperte deler av Sovjetunionen. Området rundt leiren var minelagt for å forhindre at folk tok seg inn eller ut, men likevel skulle den bli kjent for at fanger flyktet. Filmen Sobibor (2018) er en sann historie om opprør og flukt, og som førte til at leiren ble det tredje rikets store skam. Den ble derfor utslettet på ordre fra Heinrich Himmler.

Et lite fangeorkester spiller for nyankomme ikledd jødestjerner som klatrer ut av jernbanevogner. Raskt deles de inn i to grupper hvor de som kan et praktisk yrke kan melde seg mens de overflødige sendes rett til gasskammeret. Vi følger Sasha som tidligere har rømt fra en leir i Minsk og som har nye rømningsplaner. Med sin militære erfaring pekes han ut som leder for en dristig rømningsplan hvor alle skal flykte. Samtidig er det motforestillinger da Leirkommandanten, spilt av Christopher Lambert, straffer fluktforsøk med døden og samtidig henretter hver tiende fange som en preventiv advarsel.

Til tross for sitt flukttema kan ikke denne filmen sammenlignes med publikumsvennlige The Great Escape (1963). Dette er en skitten og vemmelig film og Sobibor er et sted uten håp hvor kommandanten styrer leiren med nådeløs psykisk terror. Med sine uhyggeligheter ligger filmen nesten på grensen til exploitation. På den positive siden er dette en språklig kakofoni hvor det snakkes russisk, polsk, tysk og nederlandsk. Filmen er regissert av debutanten Konstantin Khabenskiy, som også spiller hovedrollen, men hans uerfarenhet fører dessverre til at den mangler det lille ekstra når det kommer til det visuelle uttrykket og filmmusikken. Den klarer dessverre ikke å heve seg opp til raffinert kinokvalitet, men til tross for dette var den Russlands Oscar-bidrag i 2009.

Flukten fra Sobibor er ikke nødvendigvis en korrekt og sann gjengivelse av det som skjedde, men den er basert på historien om de 47 personene som klarte å overleve leiren og krigen. Det er skrevet flere bøker fra førstehåndsvitner slik som nederlenderen Jules Schelvis´ bok «Sobibor» fra 1993 samt det mer kjente samarbeidet mellom journalisten Richard Rashkes og jøden Thomas Toivi Blatt. Blatt sporet opp overlevende og gjorde intervju med kommandøren Karl Frenzel som ble fanget i Brasil i 1967. Han ble dømt, men slapp ut av fengsel etter å ha sonet kun 16 år. Deres prosjekt resulterte i den Golden Globe-nominerte miniserien Escape form Sobibor (1987) med Rutger Hauer og Alan Arkin som også ble lansert som en helhetlig kinoversjon i Europa. Filmen fra 2018 kan sees på SF anytime, Blockbuster, Filmoteket og TV 2 Play.

Falskmyntnerne i Sachsenhausen

I 1940 opprettet SS-Führer Himmler en hemmelig kommando i Sachsenhausen utenfor Berlin. Her skulle det produseres falske, britiske pengesedler som skulle slippes over Storbritannia.

Målet var at folk skulle plukke opp og bruke sedlene for dermed fremprovosere en inflasjon som ville knuse britenes økonomi og dermed svekke deres kampkraft. Det var bare jøder som ble satt til arbeid i denne hemmelige operasjonen da de likevel skulle likvideres når Himmler mente de hadde laget nok sedler. En av de norske jødene som overlevde Auschwitz var typografen Moritz Nachstern som ble plukket ut for å forfalske sedler. Hans historie og bok «Falskmyntner i blokk 19» fra 1949 ble relansert av Tanum forlag i 1995.

Kriminelle Salomon lever av å lage falske pass og papirer, og det fører til at han i 1936 arresteres og sendes i en tysk arbeidsleir. Da vaktene blir klar over hans enestående evner som tegner, sendes han videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Her tvinges han og en ansamling begavede jødiske kunstnere og forfalskere til falskmyntneri for det tyske krigsmaskineriet.

Die Fälscher (2007), som er dens originaltittel, er med sin spektakulære sanne historie en av mine favoritter blant de mange filmatiseringene av andre verdenskrig. Sachsenhausen var ingen utryddelsesleir, men leverandør av arbeidskraft til bygg- og våpenindustrien. Falskmyntnerne i Sachsenhausen handler om Salomon, men er basert på «The Devil´s Workshop” fra 1997 av Adolf Burger som var en slovakisk jøde og typograf som ble sendt fra Auschwitz til Sachsenhausen. Nazistene hadde installert et komplett falskmyntnerverksted og laget en fabrikk med moderne utstyr til sine arbeidere i leiren. Tematikken med forfalskning av verdipapirer er også tema i nederlandske Motstandsbevegelsens bankmann (2018) og disse filmene anbefales å sees sammen.

Til tross for konsentrasjonsleirens mørke tematikk byr filmen samtidig på høy underholdning. Fangene disiplineres med trusler, men motiveres med håp om å overleve. Falskmyntnerne i Sachsenhausen har mange lag og presenterer både den grimme hverdagen i leiren samtidig som disse fangene blir behandlet bedre da de produserer noe viktig for nazistene. Historiens kjerne er det moralske dilemmaet som innebærer at jo mer falskmyntnerne produserer, dess mer hjelper de nazistene i deres krigsgang. Østeriske Stefan Ruzowitzky tok en drastisk vending fra skrekkfilmene Anatomy (2000) og Anatomy 2 (2003) som fulgte i kjølvannet av Skrik (1996) til å ta steget inn i mer anerkjent territorium. Med hans solide regi vinner Falskmyntnerne i Sachsenhausen Oscar for beste fremmedspråklige film. Filmen kan strømmes på Blockbuster, SF anytime eller TV 2 Play.

Gutten med den stripete pyjamas

Dette er en annerledes film om konsentrasjonsleirer og holocaust og handler om en ung gutt som blir satt i en svært voksen situasjon.

The Boy in the Striped Pyjamas (2008) er historieformidling om krigen og holocaust sett fra synsvinkelen til åtte år gamle Bruno og forteller krigens absurditeter og grusomheter gjennom hans uskyldige og nysgjerrige vesen. Ikke ulikt Boktyven er dette er en mer familievennlig og mildere film som er mer polert i uttrykket enn sine mange tematisk like filmer.

Bruno (Asa Butterfield) leker i Berlins gater samtidig som jøder blir tvangsflyttet. Bruno ser opp til sin far Ralf som i hans øyne er en soldat som gjør viktig arbeid for landet. I virkeligheten er han en høyt rangert Nazioffiser som en dag blir beordret til å jobbe et annet sted. Sammen med sine foreldre og sin 12 år gamle søster befinner Bruno seg plutselig alene og venneløs på landsbygda. På en gård i nærheten ser han bønder som jobber i pysjamas og røyk som stiger opp fra gården. En dag trosser Bruno foreldrenes forbud mot å utforske områdene bak huset. Den eventyrlystne Bruno drister seg på tur dit hvor han møter den jevnaldrende gutten Shmuel bak et piggtrådgjerde.

Den irske forfatter John Boyne skrev en roman som av forleggeren ble lansert mot unge lesere. Den appellerte derimot til alle aldersgrupper og ble en stor suksess. Historien var ikke basert på en bestemt hendelse, men bærer uomtvistelige likheter til Rudolf Höess som steg i gradene og var innom Sachsenhausen før han ble kommandant i Auschwitz. Dit tok han med seg familien inkludert sine fem barn og de bodde i nærheten av fangeleiren. Hans kone Hedwig levde ifølge henne selv et luksuriøst liv rett ved siden av grusomhetene uten å ha inngående kjennskap til det som skjedde i leiren.

Gutten i den stripete pyjamas er utvilsomt et dyktig regissert drama om et vanskelig tema som gradvis blir mer alvorlig og dramatisk. Tematisk er den kanskje laget for ungdommer, men dens innhold gjør ikke dette til en film for de yngste, selv om den ironisk nok i sin tid ble distribuert av Walt Disney Studios Motion Pictures i Norge. Filmen ble aldri noen stor suksess på kino, men årsaken skyldes nok at den kom samtidig som den svært populære Max Manus (2008). Internasjonalt fikk filmen svært hard kritikk av flere som jobber med formidling av holocaust fordi romanen og film ble brukt i undervisningsøyemed. Problemet var at den handler om Bruno og hans tyske familie og hvor sympatien og følelsene ligger hos dem i stedet for ofrene til Holocaust. Ser man på historien fra en jødisk synsvinkel kan man se den som en svært vågal film etisk sett, men som film er den interessant fordi den forteller en annerledes og innovativ historie som skiller seg fra de mange like historiene. Gutten i den stripete pyjamas kan strømmes på Viaplay, Blockbuster, Netflix og TV 2 Play.

Utryddelsen

Dette er Frankrikes oppgjør med landets store skamplett og deportering av jøder under andre verdenskrig. Det er en storproduksjon fra Gaumont som ønsket å lage Frankrikes svar på Schindlers liste og byr på Jean Reno i en sentral rolle som legen David.

Hovedrollen Anette spilles av Melanie Laurent som kanskje er best kjent som kinomaskinisten Shoshanna i Inglourious Basterds (2009). Familien til regissør Rose Boschs ektemann var jøder som bodde i det samme nabolaget i Paris som filmens historie er lagt til. Bosch mente dette var en tabubelagt historie som var viktig å få fortalt. La Rafle (2010), som kan oversettes med razzia til norsk, begynner med en tekst hvor den påpeker at alle hendelsene i filmen, selv de mest ekstreme, er basert på virkelige hendelser som fant sted sommeren 1942.

Året er 1942 og Frankrike er okkupert av Tyskland. I Paris møter vi den 11 år gamle jødiske gutten Joseph Weismann og hans familie. Franske myndigheter har i overensstemmelse med Tyskland bestemt seg for å pågripe 13.000 jøder og internere dem i sykkelstadion Vélodrome d`Hiver i sentrum av Paris. Hvis noen rømmer vil tilfeldige bli skutt. Etter interneringen sendes de videre til transittleirer med umenneskelige levekår før de siden skal deporteres til utryddelsesleirene i Øst-Europa.

Utryddelsen fortelles gjennom 11 år gamle Josephs øyne og skildrer skjebnen til hans familie og det jødiske samfunnet. Det begynner med innføring av restriksjoner og begrenset bevegelsesfrihet for jøder. Det fortsetter med hestehandelen mellom tyskerne og den franske Vichy-regjeringen som diskuterer om de skal deportere 100.000 eller bare 20.000 jøder. For at Frankrike skal gå med på avtalen og utlevere oversikten over landets jødiske befolkning kreves det at de får tilbake kontrollen over politistyrken. Et av historiens uhyggelige dilemma er hvordan nazistene ikke ønsker å ta imot de jødiske barna og hvordan det franske styreappratet mener at sosialtjenesten vil kollapse om de må ta vare på jødiske barn.

Filmen begynner jovial og lett i møte med og etableringen av karakterene i deres nye hverdag. Sykepleiersken Anette (Laurent) og legen David (Reno) er franskmennenes gode alibi og skal følge de jødiske barna gjennom historien. Filmen tar deretter en mer dyster og alvorlig tematisk vending. Hele tiden er barna og behandling av disse sentralt og dette utgjør en byråkratisk akilleshæl for både nazistene og Vichy-regjeringen. Utryddelsen er det store filmatiske prosjektet om utryddelsen av franske jøder og det er mektig og imponerende laget. I sine beste øyeblikk er den gripende, elegant og ettertenksom. På den andre siden er den til tider overkarikert, spesielt er rekonstruerte scener med Hitler unødvendig malplassert. Utryddelsen ble i hjemlandet en større suksess enn Pianisten og Schindlers liste og skapte stor oppstandelse da den rippet opp i et betent politisk tema. Filmen kan strømmes på SF anytime.

God aften, herr Wallenberg

I år starter SF Studios og SVT innspillingen av miniserien Raoul, men det finnes allerede en utmerket film om den svenske diplomaten Raoul Wallenberg.

Tyskland okkuperer Ungarn i 1944 og raskt var over 437.000 ungarske jøder blitt transportert til utrydningsleirer ledet av SS-offiseren Adolf Eichmann. Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt opprettet en organisasjon for å redde de gjenværende jødene ut av Ungarn og den svenske diplomaten Raoul Wallenberg ble utpekt til å lede en svært dristig operasjon. Ved hjelp av midlertidige svenske pass skulle han redde titusenvis av jøder fra konsentrasjonsleirene.

1944, mot slutten av andre verdenskrig blir Ungarn okkupert og forvandlet til en krigssone. Den anerkjente forretningsmannen Wallenberg, spilt av Stellan Skarsgård, har sterke handelsforbindelser og får i oppdrag å reise til hovedstaden Budapest med mål om å redde jøder fra holocaust. Over 400.000 jøder har allerede blitt deportert til utrydningsleirer, men i Budapest lever fortsatt 239.000 jøder i gettoer. De fleste har gitt om håp om redning, men Wallenberg skal kjempe med nebb og klør for å holde dem i live.

God aften, herr Wallenberg (1990) baserer seg på og virker å være temmelig tro mot den sanne historien om hvordan Wallenberg ga svenske beskyttelsespass til jøder og ansatte dem på sin ambassade for å redde de fra deportering. Han kontrollerte også mange bygninger i byen som fungerte som tilfluktsrom for jøder, hadde tilgang på det meste, hadde fritt leide inn og ut av gettoene og benyttet seg av bestikkelser. En sentral scene i filmen handler om hans kamp for å redde en håndfull jøder på planet av en lastebil med motorstans samtidig som Eichmann gjester byen og har beordret utslettelse av gettoen.

Med stor autoritet sto han opp mot nazistene og de lik så farlige ungarske fascistene. Tematikken og det filmatiske er nitrist, dystert, og det henger noe alvorstungt over dette dramaet. God aften, herr Wallenberg filosoferer rundt tema som ondskap og medmenneskelighet og det er en svært imponerende svensk produksjon satt til den krigsherjede Budapest full av tyske soldater og kjøretøy. Filmen ble solgt inn med den litt vågale teksten «Schindler reddet hundrevis, Wallenberg reddet tusenvis» og det er riktig at han utvilsomt reddet titusenvis av jøder unna konsentrasjonsleirene. God aften, herr Wallenberg vant alle de gjeve prisene ved den svenske prisutdelingen Guldbagge i 1991 inkludert beste film, beste regi og beste manus. Stellan Skarsgård spilte siden i Fangene i Auschwitz (2008) hvor en gruppe jøder i Auschwitz starter en rettssak mot gud i vente på deres skjebne. God aften, herr Wallenberg kan sees på SF anytime.

Schindlers liste

Den mest kjente filmen om holocaust er utvilsomt Steven Spielbergs helteskildring Schindlers liste (1993).

Forfatteren Thomas Keneally havnet tilfeldigvis i butikken til jødiske Poldek Pfefferberg og ble overbevist om å skrive historien som ble til «Schindler´s Ark» publisert 1982. Alt av researcharbeid og intervjuer ble senere samlet i «Searching for Schindler: A Memoir». Pfefferberg kjente moren til Steven Spielberg og klarte sådan å fremme prosjektet i hans retning. Spielberg, som selv er jøde, var ikke klar for å lage en holocaustfilm og Roman Polanski ble tilbudt regien. Grunnet hans opplevelser i Krakows getto ble det for personlig og han avslo. Martin Scorsese takket også nei og regisserte Cape Fear (1991) i stedet som Spielberg den gang ga fra seg.

Den selvsentrerte Oscar Schindler (Liam Neeson) er medlem av nazipartiet og bygger i 1939 en fabrikk i Krakow som leverer materiale til den tyske hæren. Samtidig som Schindler blir vitne til nazistenes brutale og systematiske jakt på jøder våkner hans humanitære verdier. Han bestemmer seg for å redde livet til så mange av sine jødiske tvangsarbeidere som mulig. Schindler skjønner at han er jødenes eneste mulige redningsmann, lager en liste over sine ansatte og bestikker nazister slik at de ikke blir deportert til utryddelsesleirer.

Det meste er allerede skrevet om Schindlers liste. Den ble filmet i sort-hvit grunnet dens holocaust-tema og fordi nazistenes egne opptak var filmet i disse fargene. Filmskaperne hadde et stående tilbud om å spille inn scener i Auschwitz, men avslo da det ikke ville vært passende ovenfor de som mistet livet sitt der. Filmen har håndholdt kamera og skuespillet er av høyeste kvalitet. Schindlers liste ble en svært stor suksess og tjente 322 millioner dollar på verdensbasis, men den gjorde ikke regissøren rikere av den grunn. Spielberg donerte alt sitt honorar til Shoah Foundation da han følte det ble feil å tjene penger på historien. Schindlers liste vant ikke mindre enn syv Oscar-priser deriblant beste film og beste regi. Filmen kan strømmes på Netflix, SF anytime, Blockbuster, Viaplay og TV 2 Play.

Pianisten

Roman Polanskis mor døde i Auschwitz´ gasskamre mens hans far overlevde konsentrasjonsleiren Mauthausen. Pianisten (2003) handler om overlevelse og jødeutryddelsen i Warszawa og er Polanskis mest personlige film.

I en uvanlig sterk filmografi er Pianisten dessuten hans aller største filmatiske bragd. Den biografiske filmen er basert på Wladyslaw Szpilmans bok om sine opplevelser og Polanski studerte arkivopptak for å gjenskape ghettoen, skikkelser og andre detaljer så autentisk som overhodet mulig. Warszawas jøder ble deportert til nærliggende Treblinka, men Pianisten er ingen film om konsentrasjonsleirer, på forståelig vis er handlingen kun lagt til byens ghettoer.

Warsawa 1939, pianisten Wladyslaw Szpilman spiller inn musikk i studio da byen bombes. Regjeringen har dratt og tyskerne går inn i byen. Jøder kan ikke gå på fortauet, de må gå i rennesteinene. De nektes å gå i park eller på kaffe og de må bære armbånd med David-stjernen. Et eget jødisk distrikt etableres og byens 500.000 jøder, deriblant familien Szpilman, interneres i overfylte ghettoer. I 1942 begynner deporteringen. Mens resten av hans familie sendes på tog til utryddelsesleiren Treblinka klarer Wladyslaw å komme seg unna og forflytter seg i skjul rundt om i byens forlatte krigsherjede ruiner.

Pianisten er den klassiske historien hvor vi følger en person gjennom krigsårene og gjennom utfordringene å overleve som jøde. Dens styrke er at den er langt mer virkelig enn andre filmer, sultfølelse og dødsangsten er til å føle på. Det er en nervepirrende historie om hvordan en enkelt person klarer å overleve mot alle odds i en tid hvor det var vanlig å angi jøder i skjul. Wladyslaw er ingen helt, han er et offer, men samtidig en overlever. Han møter mye motstand, men tilpasser seg. Hele filmen hviler på Adrian Brodys svært solide rolletolkning og han er til stede i hver scene. Han gikk dypt inn i rollen og gjennomgikk både et fysisk tap og en psykisk reise for å skape karakteren.

Der Schindlers liste er den store Hollywood-filmen er Pianisten den store europeiske filmen om holocaust. Filmen er så vidt innom motstandsbevegelsen kamp, men er i hovedtrekk viet den svært grusomme og umenneskelige behandlingen av beboerne i ghettoen. Jøder jaktes i gatene, desperasjon får folk til å bli tyver og i gatene ligger døde kropper åpenlyst. Filmens store nerve kommer i møtet med den tyske offiseren og den tar opp spørsmål om hvorfor amerikanske jøder ikke hjalp sine europeiske likesinnede. Kulissene med byens krigsherjede ruiner er enorme og Oscar-verdige. Filmen vant mange priser, deriblant Gullpalmen i Cannes og Oscar for beste regi, beste adapterte manus og beste mannlige hovedrolle. Pianisten kan strømmes på Viaplay og SF anytime.

Sauls sønn

I 1944 deporterte ungarske myndigheter 437.000 jøder til utryddelsesleirer, hovedsakelig til Auschwitz. Det dedikerte ungarske politiet overrasket Adolf Eichmann som bare behøvde å overvåke operasjonen med 20 offiserer og et mannskap på 100.

Sauls sønn (2015) er debutfilmen til ungarske László Nemes som hadde jødisk mor. Han brukte mange år på å gå gjennom store mengder kildemateriale, leste vitnemål fra de som jobbet i krematoriet i Auschwitz og de avslørte en virkelighet med selve utryddelsen som var ukjent for han. Filmen tar utgangspunkt i en Sonderkommando som er en tysk betegnelse på en bestemt gruppe fanger som jobber i leiren. Medlemmene av en Sonderkommando holdes atskilt fra andre fanger og jobber bare noen få måneder før de blir henrettet og erstattet.

Saul er medlem av Sonderkommando, en gruppe jødiske fanger som tvinges til å hjelpe nazistene under massehenrettelser. Han er avstumpet og uttrykksløs, preget av alt han har sett og opplevd. Men en dag oppdager han en gutt som har overlevd gasskammeret, men som dør like etter. Han setter ut på desperat jakt etter en rabbiner slik at de kan tilby gutten en verdig begravelse. Parallelt pågår en aksjon i hans Sonderkommando hvor de planlegger et opprør mot nazistene.

Det er ingen musikk i filmen, kun dødens samlebånd med lyder av ondskap, smerte og fortvilelse. Kameraet står aldri stille, det klippes sjelden og vi får lange scener med dokumentariske tilnærming. Kameraet er tett på Saul og er alltid på ham eller innenfor hans synsvinkel. Det grusomme som skjer i leiren foregår bak ham, litt ut av fokus. Gjennom Sauls jakt på rabbineren sluses vi gjennom leirens gasskammer, krematorium og der de kvitter seg med eventuelle bevis for det som skjer. Det er nådeløst, nervepirrende, kaotisk og svært utmattende. Det er dessuten realistisk dystert, og Sauls sønn er det som filmatisk har klart å komme nærmest det som vi kan tenke oss at har vært virkelighetens grimme tilstand.

Sauls sønn gjør holocaust komplett og det er vanskelig å filmatisk gå videre etter dette. Det er også ufattelig at filmen ble laget for kun en og en halv million euro. Det siste levende medlemmet av en Sonderkommando, Dario Gabbai, ble frarådet å se filmen, men sa at hvis ikke han så den hvem kunne ellers si om den var riktig? Han mente for øvrig at den stemte ganske bra. Sauls sønn vant blant annet Grand Prix og filmkritikerprisen for beste film på filmfestivalen i Cannes. Siden vant den Golden Globe og Oscar for beste fremmedspråklige film. Sauls sønn ble sett rett i overkant av 10.000 på norske kinoer, men har senere opparbeidet seg et betydelig renommé. Sauls sønn kan sees på SF anytime, NRK TV, Filmoteket og Blockbuster.