Som filmnasjon er Malta mest kjent som kulisse for internasjonale filmproduksjoner. Når malteseren Alex Camilleri nå kommer med sin spillefilmdebut så er det med en både vakker og tankevekkende film.

Luzzu – fiskeren fra Valletta er inspirert av Luchino Viscontis dystre italienske nyrealisme-klassiker Jorden skjelver (La Terra Trema, 1948) med fiskere på Sicilia – hundre sjømil unna Malta.  Camilleris filmfortelling er oppdatert til vår tid. Karakterene spilles av blanding av amatører og profesjonelle skuespillere.

Luzzu er de tradisjonelle små fiskebåtene som gjerne går i arv fra bestefar til far, til sønn. De ser ut som de i Viscontis svart-hvitt-film, inkludert prestens velsignelse av båten. Camilleri har forlatt Viscontis svarthvitt til fordel for postkortsterke farger.

Tøft liv

Det er et hardt liv å være fisker. Fiskeren Jesmark (Jesmark Scicluna) sliter med å få endene til å møtes mens han jobber som fisker. Han har en kone, Denise (Michela Farrugia) å ta seg av, samt deres nyfødte sykelige baby som trenger dyre medisiner. I tillegg kjemper han både mot overfiske, reguleringer av fisket og lave priser. Fiskebåten hans må repareres fordi den har oppstått en lekkasje, setter det den blakke fiskeren under press.

Uten fiskebåten, ingen mat på bordet eller penger til kone og sykt barn. Kona Denise har en jobb, som holder paret flytende, men det er ikke noe den myke macho-mannen Jesmark har lyst til å ta inn over seg. Generasjoner av fiskeforfedre banker på skulderen hans, og minner ham om hans ansvar overfor dem og fremtiden.

Frustrert

Frustrasjonene hoper seg opp når hans forsøk å selge fiske sin direkte til restauranter stanger mot en vegg av mellommenn som styrer det store grossistmarkedet. For å skaffe familien inntekter dras han inn i en verden med ulovlig fiske og svart salg.

Inntektene strekker ikke til.  For ham oppleves det som det er staten og EU som begrenser yrkeslivet hans med reguleringer. Kvoter her og kvoter der. Når det tilfeldigvis havner en sverdfisk i garnet, må han kaste den tilbake i havet, men på svartebørsen er den verdt store penger – og det er dit Jesmark vender seg til slutt i sin desperasjon.

Luzzu – fiskeren fra Valletta er Alex Camilleris første film i det lange formatet. Han har skapt en film med en imponerende tilstedeværelse i alt fra miljøet til skuespillet – som kanskje ikke engang kalles det fordi de fleste involverte spiller seg selv. Så også hovedrolleinnehaver Jesmark Scicluna som har en filmatisk utstråling og karisma.

Den lille mann

At alt ikke er bra i EU-landet ble de fleste klar over etter drapet på journalisten Caruana Galizia 2017. Selv om Luzzu – fiskeren fra Valletta ikke er en dokumentarfilm, selv om oppleves som farlig.

Dette en stillferdig film som sjongler tematikken på mange plan. Det er de personlige problemene i hjemmet, EU-reguleringer og svart fiske som tar handlingen videre og setter den i et økologisk perspektiv. Bruken av metaforer er også verdt å nevne. Det er en fortelling om hvordan den lille mann, fisker Jesmark er offer for trålernes herjinger og et kriminelt fiske med svart omsetning – den illegale delen av fiskerinæringen – som Jesmark etter hvert vil bli en del av.  For eksempel har Jesmarks luzzu blitt en forlengelse av Jesmark selv. Når det går i stykker, går også han i stykker. Når det må repareres på grunn av en lekkasje, må han også repareres fordi også han er ødelagt.

Filmskaperen tar oss med på en reise til et Malta bak det postkortvakre turistbildet hvor korrupsjon og svart handel er en del av handlingen.

Filmen er en hyllest til gammeldagse verdier opplevd gjennom den karismatiske arbeiderklassehelten som bare prøver å skape et ærlig levebrød og familieliv bak til tross for problemene som skjules bak kulissene i en naturskjønn postkortverden.