I mai 2019 trådte den nye forskriften om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån i kraft. Her kan du lese mer om hvordan denne lovendringen påvirker løpetiden på utestående kredittgjeld.

 

Kredittkort – lån uten sikkerhet

 Riktig ordvalg er viktig når det handler om finansielle tjenester. For eksempel vet de aller fleste at lånte penger ikke er ens egne penger, og at man er nødt til å betale penger for å få låne penger.

 Når det gjelder ordet kreditt blir dette imidlertid noe annerledes. I realiteten er kreditt det samme som lån, men mange tenker lite gjennom hva en kredittytelse innebærer. Det er blant annet enkelt å venne seg til å bruke kredittkort som om det skulle vært et vanlig bankkort.

 Et kredittkort er på mange måter som et skjult lån uten sikkerhet. Ved å søke om kredittkort, gjøres dette uten sikkerhet, slik som med et forbrukslån. Felles for forbrukslån og kredittkort er det din inntekt som står som sikkerhet for lånet, her vil renten ligge høyt på grunn av at kredittyteren tar en høy risiko sammenlignet med lån med sikkerhet.

 Lånesummen må betales tilbake til långiver gjennom månedlige avdrag, ofte med termingebyr samt andre avgifter.

 Når man tenker igjennom disse egenskapene er kredittkort likedan som et lån uten sikkerhet. Over en million nordmenn har kredittkort, hvor på mer enn en tredjedel har pådratt seg kredittgjeld. Standardrenten på et kredittkort er ofte mellom 20% og 30%, dermed kan det for noen være et ugunstig lån å sitte lenge med.

 Så hvor lenge kan man betjene kredittkortgjelden?

 

Kan man betale ned gjelden over veldig lang tid?

 Historisk sett har kredittkortgjeld vært en vrien gjeld å sitte med. Her har det største fokuset vært den høye renten. Det er likevel den høye renten sammen med lånets løpetid som har mest betydning for den totale kostnaden.

 Tidligere kunne tilby noe som het «minstebeløp», dette var en minimumsbetaling på gjelden man hadde. Her fikk man en praktisk effekt ved å kunne skyve gjelden foran seg på uendelig sikt.

 Dette fungerte ved at kredittkortselskapene regnet ut et prosentbeløp av den utestående kredittkortgjelden, denne var som regel på 3%, eller et par hundre kroner.

 Forbrukeren fikk da muligheten til å bare betale dette prosentbeløpet, og dermed utsette hele innbetalingen til neste måned. Dersom du ikke benyttet mer kreditt fra kortet kunne du i teorien fortsette med en slik nedbetaling over veldig lang tid.

 Slik var det mange kredittkortholdere endte opp med å ikke gjennomføre nedbetalingen av kredittkortgjelden sin. Rentene ble jo tross alt betalt månedlig til kortutstederen, dermed kunne man sitte med kredittkortgjeld i flere måneder og år. Dette var en gjeldsspiral som var vanskelig å endre for mange forbrukere.

 

Finanstilsynet tok grep med ny utlånspraksis

 For å begrense veksten av usikret gjeld, både i forbindelse med billige forbrukslån og kredittkort, trappet Finanstilsynet opp med et nytt forslag om forskriftsregulering av forbrukslån i august 2018.

 Dette er et tilsyn som tilbake i 2017 fikk retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis på plass, men i en undersøkelse av etterlevelsen fikk man bevist at disse hadde liten påvirkning på bankens prosedyrer.

 Hovedbegrunnelsene for resultatene skyldtes at konkurrerende banker ikke fulgte retningslinjene. Dermed forårsaket det en skjevhet på markedet.