Cinema gir deg her et utvalg prisvinnere og høydepunkter fra årets utgave av Tallinn Black Nights Film Festival. Blant disse er verdenspremieren på norske Mona Hoels nye spillefilm Natt.

I november tok Cinema turen til Tallinn Black Nights Film Festival, som i år ble arrangert i sin 26. utgave. PÖFF, som dens estiske initialer lyder, er en stor og prestisjefylt festival med såkalt A-liste-status. Det innebærer at filmene i den internasjonale hovedkonkurransen har verdenspremiere eller kun har hatt premiere i sitt opphavsland når de vises på festivalen.  Festivalens navn kommer for øvrig av de ganske så mørke og lange kveldene i Tallinn på denne tiden, ikke helt ulikt Tromsø internasjonale filmfestival i januar.

Her er et utvalg høydepunkter fra det omfattende programmet, inkludert noen av de viktigste prisvinnerne.

Islandsk hovedvinner

Vinneren av hovedprisen – festivalens Grand Prix – var den islandske filmen Driving Mum, som er en samproduksjon med festivalens hjemland Estland, skrevet og regissert av Hilmar Oddsson.

Vinneren av festivalens Grand Prix var den islandske filmen Driving Mum.

Filmen handler om en enslig middelaldrende mann som har bodd med moren sin på en gård utenfor allfarvei nordvest på Island. Når hun dør, sminker han opp liket og tar det med i bilen for å oppfylle ønsket hennes om å gravlegges på fødestedet sør på øya. Dette er en humoristisk, underfundig og sant å si nokså ujevn road movie i svart/hvitt som kan føre tankene til norske Bent Hamer, samtidig som den inneholder «karnevalske» og til dels surrealistiske sekvenser. Driving Mum vant også prisen for beste filmmusikk, signert den estiske komponisten Tõnu Kõrvits.

Østerriksk sexkollektiv

En vel så sterk film i det internasjonale hovedprogrammet var i undertegnedes øyne den tyske filmen Servus Papa, See You in Hell, regissert av Christopher Roth, som utspiller seg i en radikal «kommune» i Østerrike på åttitallet hvor det praktiseres fri kjærlighet. Det inkluderer endatil forbud mot å forelske seg, og filmen skildrer et autoritært sektmiljø med en strengt hierarkisk struktur, opprettholdt under påskudd av å bryte med det etablerte samfunnets normer.

Servus Papa, See You in Hell

Filmens hovedkarakter er en tenåringsjente midt i sin seksuelle og romantiske oppvåkning, og fortellingen blir ikke mindre sterk av å være basert på virkelige hendelser. Servus Papa, See You in Hell ble belønnet med prisen for beste produksjonsdesign, så avgjort vel fortjent.

Norsk film i hovedkonkurransen

I hovedkonkurransen var også norske Mona J. Hoels nye spillefilm Natt, som hadde verdenspremiere på PÖFF og først slippes her hjemme i januar. Dette er slettes ingen lystig film, men et nærgående og svært intenst drama om en alenemor som får beskjed om at hun kun har et par måneder igjen å leve – og må bruke denne tiden på å sørge for at barna ikke overlates deres voldelige far. Hovedkarakteren spilles av Guri Glans, som imponerer i sin aller første filmrolle, mens det ikke er uten et visst vemod å se Jørgen Langhelle i det som formodentlig ble den avdøde skuespillerens siste rolle.

Natt har et rufsete, intimt, autentisk og samtidig poetisk uttrykk, hvor manusforfatter, regissør og produsent Hoel evner å gjøre det minimale produksjonsbudsjettet til en styrke for resultatet. Verdt å trekke fram er også Nils Petter Molværs stemningsfulle, men aldri påtrengende musikk. Høyst passende var filmens premiere i Tallinn lagt til 25. november, som er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.

Guri Glans i Mona J. Hoels nye spillefilm Natt, som hadde verdenspremiere på PÖFF.

Krigstraumer og «whistleblower»-paranoia

Festivalen har dessuten et internasjonalt konkurranseprogram for debutfilmer, First Feature Competition, som også består av filmer som har verdenspremiere eller internasjonal premiere. Også her deltok en norsk film i år, nærmere bestemt Erika Calmeyers spillefilm Storm, som hadde norsk kinopremiere i slutten av september.

Vinneren i dette programmet var den sveitsisk/kosovoske The Land Within, regissert av Fisnik Maxville. Filmen handler om en ung mann som vender tilbake til Kosovo ti år etter han flyktet fra krigen på nittitallet, hvor pågående identifisering av ofre i massegraver bringer fortiden tilbake og konfronterer ham med smertefulle familiehemmeligheter. Fortellingen gaper over litt vel mye, med både flashbacks til tiden før krigen, relativt intrikate intriger og symbolfylte, mer drømmeaktige innslag, men filmen er like fullt en debut å merke seg. Og ikke minst omhandler The Land Within sider av denne krigen det åpenbart ikke har vært lett å snakke om, og som i liten grad har vært adressert av filmskapere inntil helt nylig.

The Land Within

I samme program deltok den britiske filmen Klokkenluider av Neil Maskell, som var en filmfavoritt på festivalen for undertegnende. Den forteller om en IT-fyr som søker tilflukt i et avsidesliggende hus i Belgia sammen med kjæresten og etter hvert to menn som passer på dem, fram til han i all hemmelighet skal formidle høyst sensitiv informasjon han har kommet over til en journalist. Klokkenluider er en mørk og snedig paranoiakomedie nært beslektet med filmene til Ben Wheatley – som da også er blant denne filmens produsenter. Dessuten kan den skilte med Tom Burke og Jenna Coleman i sentrale og meget fornøyelige biroller.

Baltisk film

Festivalen viser et bredt utvalg film fra Baltikum, som også har et eget konkurranseprogram. Vinneren i denne konkurransen var The Poet, en litauisk film regissert av Giedrius Tamoševičiu og Vytautas V. Landsbergis med handling lagt til årene rett etter andre verdenskrig.

Som sine baltiske naboland var Litauen underlagt Sovjetunionen før de ble okkupert av Nazi-Tyskland – og etter krigen opplevde de en ny okkupasjon av de sovjetiske myndighetene, med omfattende likvidasjoner og deportasjoner til arbeidsleire. The Poet handler om en anerkjent dikter som har fått jobb som lærer på landsbygda, der han blir vervet til motstandsbevegelsen ute på skauen som kjemper mot den nye okkupasjonsmakten – i en tid da man ikke kan stole på noen. Dette er en grundig researchet film basert på virkelige hendelser og vitnemål, men ingen biografifilm – isteden er hovedkarakteren basert på to forskjellige diktere fra virkeligheten. The Poet er en imponerende produksjon som gjenskaper perioden på en overbevisende måte, og en kløktig fortalt historie som bevarer nerven helt til spilletidens slutt.

The Poet

Et par andre filmer fra det baltiske konkurranseprogrammet skal også nevnes. Vesper, som er regissert av litauiske Kristina Buozyte og franske Bruno Samper og nylig ble vist på Bergen internasjonale filmfestival, er en påkostet science fiction-film fra Litauen samprodusert med Frankrike og Belgia. Den engelskspråklige filmen forteller en nokså enkel, eventyraktig historie satt til en postapokalyptisk fremtid, hvor bioteknologiske forsøk har ødelagt naturens økosystem og de privilegerte – som ikke inkluderer den unge hovedkarakteren Vesper – lever i strengt avgrensede «citadeller». Filmen utmerker seg særlig med sin fascinerende verdensbygging og sine kyndig utførte spesialeffekter.

Traces er på sin side et samtidsdrama fra Kroatia i samproduksjon med Litauen og Serbia, regissert av Dubravka Turić. Filmen forteller om en antropolog som bor med sin far og hemmes i livet av en sjenerende hudsykdom, og hennes vei mot å takle sorgen og finne en ny tilværelse etter han dør. Traces er et finstemt og forbilledlig dempet karakterdrama, med en ypperlig skuespillerprestasjon av kroatiske Marija Škaričić i hovedrollen.

Norsk kortfilmvinner

En norsk film stakk dessuten av med en av prisene på årets utgave av Tallinn Black Nights. Henrik Dyb Zwarts kortfilm Alt på en gang, som tidligere i år var valgt ut til filmfestivalen i Venezia, vant nemlig prisen for beste kortfilm i programmet Rebels with their Shorts. Dette konkurranseprogrammet hører innunder seksjonen Rebels with a Cause, der PÖFF viser ulike slags opprørske filmer, lange så vel som korte.

Henrik Dyb Zwarts Alt på en gang vant prisen for beste kortfilm i programmet Rebels with their Shorts.

I andre kortfilmprogram deltok ytterligere tre norske filmer: Mitt idiotiske hjerte, som er en av årets eksamensfilmer fra Den norske filmskolen og er regissert av Emma Lund Rasmussen, ble vist i et konkurranseprogram for nye talenter, mens Bear Hug av Margrethe Danielsen og Jeg er ikke redd av Marita Mayer ble vist i hvert sitt konkurranseprogram for animasjonsfilmer – henholdsvis et for kort animert film og et for kort animert barnefilm.

I tillegg var den norske filmskaperen Izer Alius premiereaktuelle spillefilm 12 bragder, som er en svensk/norsk produksjon, valgt ut til PÖFFs konkurranseprogram for ungdomsfilm.

Den 26. utgaven av Tallinn Black Nights Film Festival ble arrangert i perioden 11-27. november.

Delta i diskusjonen