Under andre verdenskrig ble utallige brorskap født av mot, tap og seier. Et av disse brorskapene møter vi i miniserien Masters of the Air.
PÅ APPLE+: Krigsserien er laget av Tom Hanks´ selskap Playtone og Steven Spielbergs Amblin Television og dette er deres tredje frittstående samarbeid av denne typen etter velkjente Band of Brothers (2001) og The Pacific (2010). Alle forventer det, men det store spørsmålet alle lurer på er om deres nye serie kvalitativt kan sammenligne seg med sine forgjengere?
Flyvende festninger
Etter å ha innledet sitt samarbeid med krigseposet Saving Private Ryan (1998) kan man godt si at Spielberg og Hanks har satt standarden for gjengivelse av andre verdenskrig på film. Gjennom nært samhold, intense oppdrag og velkjente slag har vi blitt glad i karakterer og følt på sorgen da de har falt i strid. Produsentene har tidligere basert seg på det beste innen litterære kilder. Denne gangen er det Donald L. Millers bok ved samme navn, men som dessverre ikke er utgitt på norsk. HBO fikk tilbud om å kjøpe serien, men de avslo. I stedet havnet strømmerettighetene til serien hos Apple TV+ uten at dette har noen store konsekvenser. Den eneste forskjellen er at kampene er flyttet fra bakken og opp i lufta.
Det er dagen før avreise og vi møter John Egan (Callum Turner) med kallenavnet Bucky og hans venn Gale Cleven (Austin Butler) med kallenavnet Buck. Det er våren 1943 og snart befinner de amerikanske majorene seg i England. Her skal de lede unge menn inn i kamp, soldater som knapt har vært hjemmefra eller i et fly. Gradvis skal vi bli bedre kjent med disse to hovedpersonene og deres mannskap om bord på en rekke B-17 bombefly i 100. bombegruppe. Flyene som også er kjent som flyvende festninger har kanontårn, haleskytter og totalt 17 maskingevær for å forsvare seg mot jagerfly. Med sin bombelast myntet på tyske installasjoner fører Gale det ene bombeflyet mens John er gruppesjef, dog med ønske om å bli skvadronkommandør.
Høydramatiske oppdrag
Utover å etablere karakterer og roller har de to første episodene hvert sitt bombeoppdrag. Og allerede i første episode skal mennene stå ovenfor krigens nådeløse virkelighet. Oppdraget er presisjonsbombing av en ubåtbunker i Bremen, Tyskland. Uventet skal mannskapet stå ovenfor navigasjonsproblemer, adskillelse, intens luftvernild, store tap og nødlanding. Lik bakkekamper er luftkampene svært dramatisk og høyst farefulle. Oppdragene skal bli krevende, kaotiske og blodige affærer.
I tillegg til kampene i lufta er handlingen lagt til flybasen. Serien hopper over den forslitte sekvensen med grunntrening før de sendes ut i krig og fokuserer i stedet på dagliglivet på bakken. Nok en gang handler det om brorskap mellom soldater i krig. Alle utgjør små brikker av en stor helhet om bord i luftens festning og de er alle avhengig av hverandre både i oppdraget og for å overleve. En gryende rivalisering mellom amerikansk mannskap og britiske RAF-piloter utspilles dessuten under fuktige kvelder på stedets vannhull. Kun unntaksvis får vi i de to første episodene scener av tyske soldater og da med korte glimt av bakkeavfyrt luftvernild. Vi får ingenting fra tyske jagerflys synsvinkel.
Ung og ukjente skuespillere
Austin Butler spilte nylig hovedrollen i Elvis (2022) ellers består i stor grad seriens cast av unge, ukjente skuespillere. Dette er en tradisjon som har blitt holdt i hevd siden Spielberg oppsøkte den ukjente og anonyme Matt Damon på settet av Good Will Hunting og ga ham rollen som Ryan. I Band of Brothers og The Pacific spilte den gang ukjente Michael Fassbender, Tom Hardy og Rami Malek. Forvent derfor kommende storhet fra en og annen av disse ukjente skuespillerne i Masters of the Air.
Etter sitt store gjennombrudd med utsøkt fortellerkunst i første sesong av True Detective (2014) har Cary Joji Fukunaga laget vond krigskonflikt i Beast of No Nation (2015) og spektakulær action i James Bond-filmen No Time to Die (2021). Fukunaga har regien på de fire første episodene av Masters of the Air, men etter to episoder er det er vanskelig å si om han klarer å sette noen preg på serien. Alt er velregissert og godt fortalt, men høyst viktig er det visuelle uttrykket.
God tidskoloritt
Tidskoloritt og fargegradering av bildet er godt utført og seeren får en riktig tidsmessig følelse. De karakteristiske skinnjakkene med pelskrage oppleves som helt nye før første tokt, men slitasje på fly og materiell kommer raskt. Masters of the Air har betraktelig høyere bruk av dataskapte effekter enn de to tidligere miniseriene og den enkle årsaken er at kamper i luften er logistisk vanskelig og svært kostbart å få gjennomført på film. Det må dessuten påpekes at Blake Neely, som var komponist på The Pacific, nå er tilbake og fortsetter i samme småpompøse, men velkomponerte filmmusikk.
Nordmenn har et mer nært forhold til det som skjedde i Europa og derfor tok det et ytterligere gjensyn før man for alvor verdsatte The Pacific slik man hadde gjort med gjentagende gjennomsyn av Band of Brothers. De amerikanske marinesoldatenes kamper mot japaner på små øyer de ikke hadde hørt om var mindre kjente slag. Men brorskapet, samholdet og de intense, kaotiske og blodige slagene var likedan. I Masters of the Air er vi nok en gang tilbake i Europa, i alle fall i de første episodene, men det mistenkes at mannskapet etter hvert også vil bli sendt til Stillehavskrigen.
Kan trygt anbefales
Utfordringen med kamper i luften er at de er mer kaotiske, mindre oversiktlig og vanskeligere å fremstille på TV-skjermen. Det er sjeldent at det har lykkes å fortelle dette tidligere. Det finnes noen tidligere filmer som har forsøkt å fortelle historien om luftens festninger. Harrison Ford spilte bombeflypilot i den middels interessante Hanover Street (I skyggen av en krig, 1979). Memphis Belle (1990) er nok den nærmeste sammenligningen med Masters of the Air der den på intens vis fulgte et mannskap fra forberedelser til gjennomføring av bombetokt. Ser vi på casten til kommende episoder i Masters of the Air mistenkes en gjenfortelling av de fargede kadettene som var flystøtte til bombefly i den gode The Tuskegee Airmen (1995) og mindre gode George Lucas-produserte Red Tails (2012).
Masters of the Air er en påkostet serie med produksjonskostnader på størrelse med de største filmproduksjonene i Hollywood. Og den lykkes i stor grad med å fremstille kamper i luften. Den endelige dommen på om Spielberg og Hanks klarer å levere på et like høyt nivå som ved de to forrige miniseriene vil vi riktignok først få svar på når alle episodene er tilgjengelig og man kan nyte serien sammenhengende. Etter to episoder er derimot inntrykket svært godt og den kan trykt anbefales. Miniserien kan strømmes på Apple TV+. Serien består totalt av 9 episoder på omtrentlig en time hver. De to første episodene er allerede tilgjengelig og nye episoder kommer hver fredag. Anmeldelsen er basert på de to første episodene.