«Elskling» – Når kjærlighet møter selvransakelse – en gripende debut

5
Total vurdering

«Elskling» er et intimt og ærlig drama som utforsker utfordringene ved å bygge et liv sammen med noen – og hvordan det ofte kan være like vanskelig å bygge et liv med seg selv.

PÅ KINO FRA 11. OKTOBER 2024: Lilja Ingolfsdottirs debutfilm satte ny rekord med fem priser på årets filmfestival i Karlovy Vary. Filmen følger Maria (Helga Guren), en førti år gammel kvinne i sitt andre ekteskap, som sliter med å balansere sine karriereambisjoner, foreldreskap og sitt romantiske forhold til ektemannen Sigmund (Oddgeir Thune).

Loveable | October 11, 2024 (Norway) Summary: Maria juggles with four children and a demanding career while her second husband, Sigmund, travels all the time. One day they get into an ugly argument which led Sigmund to eventually ask he... Read all
Countries: NorwayLanguages: Norwegian

I en tidlig montasje får vi se Marias første møte med Sigmund, og hvordan deres forhold blomstret. Dette står i sterk kontrast til den kjølige avstanden som preger deres samliv etterhvert. Gjennom utvidede terapisesjoner, som utgjør en viktig del av filmens struktur, får vi et dypdykk inn i Marias indre liv: hennes stolthet, sårbarheter og tidligere traumer. Disse sesjonene gir innsikt i både hennes tanker og følelser, samtidig som de driver historien fremover.

Briljerer i rollen

Helga Guren briljerer som Maria, og hennes skuespill bærer filmen gjennom Marias emosjonelle opp- og nedturer. Guren klarer på imponerende vis å balansere Marias styrker og svakheter, noe som gjør karakteren troverdig og relaterbar. Oddgeir Thune, i rollen som Sigmund, leverer også en solid prestasjon. Selv om Sigmund ikke alltid får like mye oppmerksomhet som Maria, gir Thune karakteren dybde, særlig i de scenene hvor hans kroppsspråk og reaksjoner utforskes gjennom terapiens linse.

Maria (Helga Guren) og Sigmund (Oddgeir Thune) leverer to solide roller «Elskling».

Filmens høydepunkt er uten tvil noen av de avsluttende scenene, der Maria må konfrontere sine følelser og finne en måte å uttrykke dem på til Sigmund. Disse øyeblikkene føles rå, ekte og gripende – det er scener som viser hvilken kraft god skuespill kan ha på et publikum.

Indre landskap

Filmen skiller seg ut med sitt minimalistiske fokus på omgivelser. Handlingen er lagt til Oslo og Nesodden, men Ingolfsdottir lar ikke lokasjonen dominere historien. I stedet er det Marias indre landskap som står i sentrum. Fotoarbeidet til Øysten Mamen er vakker og enkel, og musikken understreker de emosjonelle skiftene i filmen uten å bli påtrengende.

Det som virkelig imponerer, er Ingolfsdottirs evne til å gjøre terapisesjonene filmatisk interessante. Hun tar et tema som lett kunne blitt stillestående og gjør det dynamisk og engasjerende. Terapeutens spørsmål driver ikke bare handlingen fremover, men fungerer også som et speil for publikum, noe som gjør at vi sitter igjen med en følelse av selvrefleksjon.

Sigmund (Oddgeir Thune) og Maria (Helga Guren) sliter når krisen oppstår.

Personlig vekst

«Elskling» står ut i mengden av filmer som tar for seg forhold og ekteskap. Filmen dykker dypt inn i individets kamp for selvinnsikt og egenkjærlighet, og den utfordrer oss til å reflektere over hvor ofte vi overser behovet for terapi. Selv om mange filmer om skilsmisse enten ender med at paret innser at de aldri passet sammen, eller at de gjenforenes i en klisjéfylt scene, unngår «Elskling» disse forutsigbare fallgruvene.

Filmen er ikke bare en skilsmissehistorie, men en reise om personlig vekst. Maria konfronteres med trusselen om skilsmisse, og dette tvinger henne til å revurdere livet sitt. Hovedspørsmålet filmen stiller, er hva som skal til for at vi skal kunne helbrede oss selv og gjenoppdage hva som gjør oss verdige kjærlighet. Det er en historie om selvoppdagelse – ikke bare om å reparere et forhold, men om å finne ut hvem vi egentlig er.

Tar publikum inn i terapirommet

Mot slutten av filmen føles det nesten som om vi som publikum har vært gjennom en terapisesjon sammen med Maria. Historien får oss til å reflektere over vår egen sårbarhet og behov for selvinnsikt. «Elskling»  er et nydelig eksempel på filmens evne til å speile menneskelige opplevelser, og Ingolfsdottirs debutfilm føles både autentisk og gripende.

«Elskling» viser at vi alle, uansett bakgrunn eller relasjon, har noe å lære om oss selv. Dette er et vakkert laget drama med sterke prestasjoner i en nyansert fortelling om forhold og selvinnsikt.

Lilja Ingolfsdottir har skapt en film som unngår klisjeer, og som i stedet dykker dypt inn i menneskelige relasjoner. Med sin enkle, men kraftfulle foto og skuespill, gir «Elskling»  oss et rørende blikk på hvordan vi som mennesker må jobbe med oss selv for å forstå og elske hverandre bedre.

5
Total vurdering