Andrea Arnold er tilbake med en film som utfordrer sjangerkonvensjonene ved å blande britisk sosialrealisme med fantasy. Etter traileren å dømme ser Bird ut til å bli en unik kombinasjon av jordnær fortelling og overjordiske elementer.

Bird handler om 12 år gamle Bailey (spilt av nykommer Nykiya Adams) som bor sammen med sin sjarmerende, men upålitelige far Bug (Barry Keoghan) og halvbroren Hunter (Jason Buda) i en nedslitt leiegård i Nord-Kent.

Når en ny familiesituasjon oppstår, og Bug planlegger å gifte seg med Kayleigh (Frankie Box), truer det med å forstyrre familiens allerede kaotiske tilværelse. I stedet for å møte virkeligheten, søker Bailey tilflukt i fantasien, hvor hun skaper en imaginær venn.

Fantasy som flukt

Bailey er en outsider, både i sitt eget hjem og i sitt lokalsamfunn. Selv om hun forsøker å passe inn med den lokale ungdomsgjengen, som håndhever sin egen form for voldelig rettferdighet, føler hun seg mer hjemme med å observere verden rundt seg gjennom telefonkameraet sitt. Hun fanger bilder av måker, kråker og krangler – hendelser som gir en trygg avstand til kaoset rundt henne.

I denne fantasiverdenen møter Bailey Bird (Franz Rogowski), en mystisk og vennlig karakter som kommer inn i livet hennes på en nesten magisk måte. Han er alt Bug ikke er – empatisk og snill – og representerer en fri ånd, en slags bruktbutikkversjon av Mary Poppins. Sammen utvikler Bailey og Bird et vennskap, og mye av filmens magi utfolder seg gjennom deres relasjon.

En særegen visjon

Andrea Arnold, kjent for sine tidligere indieverk som Fish Tank og Cow, viser i Bird en særegen evne til å blande sosial- og magisk realisme. Selv om filmen utforsker tunge temaer som dysfunksjonelle familier og økonomiske utfordringer, har den også en underliggende melankolsk skjønnhet. Bailey er omgitt av symboler – fra sommerfugler til fugler og graffiti – som ser ut til å signalisere en indre lengsel etter noe mer, noe som ligger på grensen mellom virkelighet og fantasi.