Trine Dyrholm inntar rollen som Dagmar Overbye, Danmarks mest beryktede seriemorder, i den kritikerroste Piken med nålen. Filmen er Danmarks kandidat til Oscar-utdelingen og er også nominert til en BAFTA.

LUZERN: Filmen har allerede høstet betydelig anerkjennelse, inkludert en nominasjon til Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes og flere priser for sitt kunstneriske uttrykk. Jeg møter Trine Dyrholm under European Film Awards i Luzern i Sveits hvor hun er nominert til pris som beste skuespillerinne sammen med blant annet Renate Reinsve.

I den danske true crime-verdenen er det ett navn som rager over alle: Dagmar Overbye. Mellom 1913 og 1920 drev Overbye et ulovlig adopsjonsbyrå som påsto å finne hjem til barn av foreldre ute av stand til å ta vare på dem. I all hemmelighet tok hun livet av mange av barna hun skulle hjelpe. Det antas at hun drepte mellom 9 og 25 spedbarn, og hun ble dømt til døden i en høyt profilert rettssak i 1921.

Filmen følger Karoline, en ung og gravid fabrikkarbeider som, i desperasjon over sin situasjon, søker hjelp hos Overbye. Gjennom deres samspill utforsker filmen de sosiale forholdene i København etter første verdenskrig. Resultatet er en sterk og urovekkende historie om makt, avmakt og samfunnets mørkere sider.

– Visste du om historien før du fikk manuset?
– Ja, jeg kjente til historien filmen er basert på. Vel, det er ikke akkurat samme historie, men karakteren min er inspirert av en virkelig kvinne. Jeg hadde allerede lest en bok om henne for mange år siden, og jeg leste den igjen da jeg forberedte meg på rollen. Så ja, jeg visste om den delen av historien.

Selvfølgelig har manusforfatter og regissør Magnus (von Horn) tatt seg friheter for å skape en større narrativ. Historien er ikke rent biografisk; vi opplever den gjennom Karoline. Som du vet, etter å ha sett filmen, utvikler historien seg dramatisk derfra.

Derfor sa hun nei i starten

– Jeg leste at Magnus von Horn fortalte deg om prosjektet før det fantes et manus, og at du først takket nei. Er det vanlig for deg å si nei uten å lese et manus?
– Det handlet ikke om at det manglet et manus, men om hvordan karakteren min, Dagmar, var skrevet. Vi hadde et godt møte, og jeg syntes prosjektet var interessant. Men på det tidspunktet følte jeg at Magnus ikke helt visste hvorfor Dagmar skulle være med i filmen.

Jeg sa til ham: «Hvis jeg skal spille denne karakteren, kan jeg ikke hjelpe deg med å forbedre henne hvis du ikke er tydeligere på hva du vil med henne.» Dagmar var litt for ensporet – nesten som «den onde» i historien – og det fungerte ikke for meg.

Jeg ga mange tilbakemeldinger og sa at han enten kunne utvikle karakteren mer eller finne noen andre. Han fikk lignende tilbakemeldinger fra andre, og etter hvert jobbet han og manusforfatteren videre med historien. Det tok tid, men da han kom tilbake til meg med en mer ferdig versjon, kunne jeg endelig se at karakteren hadde fått mer dybde.

Jeg trenger ikke alltid et ferdig manus for å si ja. For eksempel sa jeg ja til Dronningen basert på en enkel pitch. Men jeg må forstå karakteren og hvorfor hun er en del av historien. Med Dagmar stilte jeg spørsmål ved hennes hensikt i den første versjonen, og det gjorde starten litt komplisert.

Å spille et monster med menneskelige sider

– Din prestasjon var fantastisk. Jeg følte empati for karakteren din, selv om jeg kanskje ikke burde. Hvordan nærmet du deg en så mørk rolle som Dagmar?
– Takk! Jeg synes det er viktig å vise menneskeligheten, selv i de mørkeste karakterene. Dagmar gjør forferdelige ting, men jeg ønsket å vise at det finnes en menneskelig side bak ondskapen.

Jeg liker ikke tanken på svart-hvitt-karakterer, som vi ofte ser i Hollywood. Jeg prøver å legge til nyanser. Når jeg leser en karakter som Dagmar – som er skrevet som tøff og grusom – begynner jeg å lete etter svakhetene hennes, sårbarheten hennes. Jeg vil invitere publikum inn i kaoset hennes.

Dagmar er også et produkt av samfunnet. Hun tror virkelig at hun hjelper disse kvinnene ved å gi dem håpefulle narrativer om barnas fremtid. Hun sier: «Dette var en god avgjørelse; barnet ditt vil få en lys fremtid.» Selv om hun lyver, overbeviser hun seg selv om at det er sant – det er hennes måte å leve med det hun gjør.

Hun er også mentalt ustabil. Det er øyeblikk hvor hun vet at det hun gjør er galt, men hun skyver det unna. Hun er ekstremt kompleks, og det var det jeg ønsket å få fram – lagene av sinne, frykt og indre uro.

Å bygge karakteren gjennom detaljer

– Hvordan jobbet du med alle de små detaljene, som de øyeblikkene hvor leppene dine skjelver? Var Magnus involvert i å forme de fysiske aspektene av rollen?
– Magnus var veldig inspirerende å jobbe med. Manus ga meg mye informasjon å bygge på. For meg er det alltid viktig å forstå regissørens visjon. Selv om de ikke alltid klarer å sette ord på det, prøver jeg å føle hva de ønsker, slik at jeg kan støtte dem.

Magnus delte tre referanser med meg før vi begynte innspillingen. En av dem var Fagin fra Oliver Twist. Det overrasket meg, for Fagin er en slags showmann – han har en underholdende side, selv om han er manipulerende.

Dette inspirerte meg til å gi Dagmar en letthet i tillegg til mørket. Hun er ikke bare hard og nådeløs; hun kan også være leken. Hun arrangerer bursdagsfester og skaper et «kandisbutikk»-univers for de unge kvinnene. Det ga henne en urovekkende dualitet – en blanding av lys og mørke.

En kompleks karakter formet av samfunnet

– Hvordan balanserte du kompleksiteten i rollen?
– Jeg prøver alltid å se verden gjennom karakterens øyne. Det gir meg nye innsikter. Selv om jeg bare kan forestille meg hvordan Dagmar opplever ting, gir manus og prosessen meg muligheten til å utforske.

Under innspillingen skjer det ofte uventede ting – små nyanser du ikke planla. Det er magien. For eksempel kan Dagmar være sint, men samtidig redd for sin egen sinne. Livet er fullt av motsetninger, og det prøver jeg å få fram i rollene mine.

– Hva er ditt siste tankekors om Dagmar?
– Dagmar er formet av samfunnet hun lever i. Hun tror hun hjelper, selv om hun gjør skade. Det er en forstyrrende dualitet. Hun har overbevist seg selv om at handlingene hennes er nødvendige, selv når indre uro avslører noe annet. Jeg håper den kompleksiteten kommer tydelig fram i filmen.

Piken med nålen kommer på norske kinoer 4. april.