Novocaine begynner med et spennende premiss – en mann som ikke kan føle smerte – men sløser bort sitt potensial med overdreven brutalitet og klisjéfylt fortellerteknikk.
PÅ KINO FRA 21. MARS: Til tross for en sterk prestasjon fra Jack Quaid, drukner filmen i sin egen vold og uinspirerte humor, og gir publikum en smertefull opplevelse uten noen ekte belønning.
Novocaine starter med en fascinerende idé: en mann som ikke kan føle smerte, kastet inn i en voldsom situasjon som krever både fysisk og emosjonell styrke. Dessverre sløser filmen bort sitt potensial med overdreven brutalitet, klisjéfylt fortellerteknikk og en historie som mister sin kraft underveis. Til tross for en sterk innsats fra Jack Quaid, drukner filmen i sin egen overdrevne vold og uinspirerte humor.
En mann uten smerte
Nathan Caine (Jack Quaid), assisterende leder for en kredittbank i San Diego har en sjelden genetisk tilstand kan han ikke føle fysisk smerte. Det som ved første øyekast kan virke som en superkraft, viser seg raskt å være en forbannelse. Nathan lever i konstant frykt for skader han ikke kan merke, unngår risiko og følger en rigid rutine som beskytter ham fra farer, men samtidig fratar ham livets sanne gleder. Han tør ikke nyte en bit av en saftig kirsebærpai eller kjenne vannets beroligende kraft mot huden.
En ny sjanse til å føle
Alt endrer seg da han møter Sherry (Amber Midthunder), en kollega med sin egen skjulte byrde. «Alle skjuler noe,» innrømmer hun, før hun deler sine dypeste sår og åpner en ny verden for Nathan.
Deres gryende forbindelse får en brutal avbrytelse på julaften, når tre menn utkledd som julenisser stormer banken med voldelige hensikter. Midt i kaoset tar de Sherry som gissel, og Nathan må forlate sitt forsiktige liv for å redde henne. Drevet av ren besluttsomhet – og en evne til å tåle tortur som ville knekt enhver annen – trer han inn i rollen han en gang ble ertet for: Novocaine. Et navn som en gang var en spøk blant skolekamerater, blir nå en passende betegnelse for hans nye, fryktløse persona.
En reise inn i kaos
På sin vei får han hjelp av sin eneste venn, Roscoe (Jacob Batalon), en kamerat han kun kjenner gjennom lange netter med videospill. Sammen kaster de seg ut i en heseblesende jakt, samtidig som de må unngå politietterforskerne Mincy (Betty Gabriel) og Coltraine (Matthew Walsh), som har fått saken på sitt bord.
Til tross for en lovende start, akkompagnert av REMs «Everybody Hurts», mister Novocaine gradvis sin effekt etter hvert som historien skrider frem. Filmens klimaks er langdrygt, overdådig og preget av vold som føles mer frastøtende enn nødvendig.
Regissørene Dan Berk og Robert Olsen pøser på med ekstrem brutalitet, inkludert en scene som skal hylle Hjemme alene, men som i realiteten er vanskelig å se på (Det blir aldri morsomt med nærbilder av negler som trekkes ut). Forsøkene på humor for å lette stemningen faller flatt, noe som gjør at man kun sitter igjen med de grafiske bildene av tredjegradsforbrenninger, brukne bein og negler som rives av.
Et talent sløses bort
Det er synd, for Jack Quaid får endelig sjansen til å bære en film som hovedrolleinnehaver, etter roller i Scream og Companion. Han tilfører Nathan en smittsom karisma og gjør det lett å sympatisere med hans blodtørstige, men edle kamp. Dessverre svekkes hans prestasjon av at filmen avslører en nøkkeltvist altfor tidlig. Dette frarøver historien en viktig emosjonell dybde og gjør den forutsigbar. Slutten mangler dermed den nødvendige slagkraften.
Legemidlet Novocaine brukes primært for å gi lokalbedøvelse under små kirurgiske inngrep, som tannbehandlinger der det er nødvendig å bedøve et spesifikt område av kroppen. Filmen Novocaine utsetter publikum for nesten to timer med uutholdelig smerte – uten bedøvelse.