Med sin andre sesong befester den postapokalyptiske dataspilladapsjonen The Last of Us posisjonen som en av de aller ypperste tv-seriene for tiden.

HBO-serien The Last of Us satt i 2023 ikke bare en markant sluttstrek for den lenge rådende oppfatningen om at film- eller serieadapsjoner av dataspill var dømt til å mislykkes. Den var også en serie av eksepsjonelt høy kvalitet i en tid da formatets gullalder var forbi, og mye av det som ble produsert på seriefronten opplevdes som middelmådig og mindre relevant.

Forventningene er dermed alt annet enn lave når The Last of Us omsider er tilbake med sin andre sesong, som blir tilgjengelig med ukentlige episoder på Max fra 14. april.

Som sist er materialet i svært gode hender med Craig Mazin og Neil Druckmann som serieskapere. Druckmann var også med å lage spillet med samme navn som The Last of Us er basert på, og har i tillegg skrevet en tegneserieadapsjon av spillet, mens Mazin har vært serieskaper av HBO-miniserien Chernobyl.

Menneskene største trussel

Selv om den også inneholder tilbakeblikk, utspiller den nye sesongen seg fem år etter forrige.

Joel (Pedro Pascal) og Ellie (Bella Ramsey) har funnet sin plass i det relativt velordnede bysamfunnet Jackson i Wyoming, sammen med blant andre Joels bror Tommy (Gabriel Luna). Men forholdet mellom Joel og den nå nitten år gamle Ellie er slettes ikke uten friksjon.

Innledningsvis tar den postapokalyptiske tilværelsen form av et western-aktig nybyggerliv, med rutinemessig patruljering på hest utenfor det inngjerdede fortet av en by. Man har til og med en psykiater (Catherine O’Hara) for de mange som formodentlig trenger det, om enn en alkoholisert og nokså bitter sådan.

Ikke desto mindre befinner man seg stadig i en verden som herjes av den mildt sagt aggressive soppinfeksjonen som gjør mennesker om til zombielignende monstre.

Samtidig handler The Last of Us mest om det som foregår mellom menneskene, med zombiene og apokalypsen som dystert bakteppe. I tråd med dette er det gjerne andre mennesker som utgjør den største trusselen, slik det også var i første sesong. Og serien blir på ingen måte mindre brutal i disse nye episodene.

I tillegg til O’Hara, er Isabela Merced (Alien: Romulus, Madame Web), Kaitlyn Dever (Booksmart, Dopesick), Young Mazino (Beef) og alltid severdige Jeffrey Wright (American Fiction, Westworld, The Batman) blant de nye skuespillerne som dukker opp i denne sesongen.

Moralsk kompleksitet

En del sentrale hendelser vil nok være kjent for dem som har spilt forelegget, men vi skal likevel unnlate å røpe for mye av handlingen her.

Men vi kan i det minste si at den ikke utelukkende utspiller seg i Jackson, da visse rollefigurer setter ut på en målrettet og farefull reise derfra. Og at fortellingen omfatter flere grupperinger av folk, både av militær og mer sekterisk art.

Til tross for årene som har gått, får noen hendelser fra første sesong vesentlig betydning for handlingen, som denne gangen i stor grad dreier seg om hevn. Dette behandles imidlertid med den moralske kompleksiteten som gjennomgående preger serien, der karakterene og deres handlinger ikke nødvendigvis kan kategoriseres som entydig gode eller onde.

Sesongen består av syv episoder, to færre enn sist.

Mange vil særlig huske episoden som med sin alternative fortellerform og emosjonelle dybde stod ut i første sesong, bestående av en kjærlighetshistorie som strakk over flere år. Uten å gjenta seg selv, har serieskaperne gjort noe tilsvarende denne gang – som igjen er et høydepunkt i sesongen.

Artig nok har dessuten A-has «Take On Me», som nylig dukket opp i Netflix-miniserien Adolescence, fått en ganske fremtredende plass i denne serien.

Bærer bud om fortsettelse

Med sin andre sesong beholder The Last of Us posisjonen som en av de aller fremste tv-seriene for tiden. Den er høyst vellaget og velspilt, med spennende og følelsesmessig engasjerende handlingslinjer som både overrasker og føles som naturlige videreføringer av det som er fortalt tidligere.

Til dels skyldes dette at serieskaperne åpenbart har sterkt materiale å hente fra i dataspillet, men de skal like fullt berømmes for å få fortellingen til å fungere så ypperlig i dramaserieformat.

Man kan dog innvende at sesongen har en noe utilfredsstillende avrunding, som ikke er fullt så elegant som sesongen for øvrig og nærmest framstår som litt forhastet mot slutten. Men dette skyldes først og fremst at beretningen gir bud om fortsettelse.

Og siden flere sesonger av denne fremragende serien unektelig er svært velkomne, er det kanskje bare delvis å anse som en innvending. I hvert fall om The Last of Us kommer like sterkt tilbake når trådene plukkes opp igjen.

Premiere på Max 14. april 2025 med ukentlige episoder