Da The Last of Us sesong 1 opprinnelig ble sendt ble opplevelsen oppstykket gjennom ukentlige episoder. Anbefalingen er å se den på nytt i et strekk før sesong 2.

Det var ikke gitt at TV-serien The Last of Us skulle fungere. Det var anerkjent som et av tidenes beste videospill, men overgangen fra spill til film og TV har sjeldent vært vellykket. Med alle odds mot seg klarte showrunner Craig Mazin og spillskaperen Neil Druckmann derimot å tilføre noe nytt til den forslitte post-apokalyptiske og dystopiske framtidsvisjonen. Historien var utmerket og samspillet mellom skuespillerne klaffet. Og det opplevdes å være noe særegent og originalt som skilte seg ut blant alt det intetsigende.

Denne førsteklasses serien begynner med en prolog satt til 1968 og en paneldebatt i et TV-studio. Dr. Neuman og en epidemiolog diskuterer muligheter for pandemier i fremtiden og Neuman mener at sopp er menneskehetens største trussel. Deres mål vil ikke være å drepe, men kontrollere oss. De vil kunne forandre vårt sinn og slik utgjøre fremtidens aller største trussel. Deretter hopper vi 35 år frem i tid til 2003.

Verden snus på hodet

Sarah prøver å imponere sin far Joel som fyller 36 år. Han er en hardtarbeidende entreprenør og alenefar som jobber lange dager for å få ting til å gå rundt. Hans arbeidskollega er militærveteranen Tommy som også er hans bror. Snart skal deres verden snus på hodet. Først kommer forsiktige tegn som rykninger og spasmer, deretter kommer de aggressive reaksjonene. Voldelige hendelser inntreffer over hele byen. Mens naboer angriper hverandre må de tre nå forsøke å komme seg gjennom blokader, gatekamper, eksplosjoner og kaos, og ut av byen.

Deretter hopper vi ytterligere 20 år frem i tid til Boston i 2023. Etter apokalypsen er verden slik vi kjenner den i ruiner. Det er en ny verdensorden og ved kontrollposter blir mennesker sjekket grundig for cordycepssmitte med et apparat. De som er smittet blir drept og deres kropper brent. Med det føderale krisehåndteringsbyrået FEDRA befinner landet seg under et autoritært lederskap. Med militær domstol er straffene strenge, brutale og nådeløse. Men mot FEDRA kjemper opprørere som kalles Fireflies.

Dystert og kompromissløst

Premissene for fortellingen i første sesong er Joel (Pedro Pascal) som sliter med å få kontakt med sin bror Tommy i Wyoming. For å eventuelt finne ut hva som har skjedd med ham må han sette ut på en lang reise gjennom farlig villmark. Med seg på reisen får han med seg Tess samt den 14 år gamle jenta Ellie (Bella Ramsey). Splittelse og gjenforening er dermed den utløsende katalysatoren og tilsynelatende drivkraft i historien.

Seriens styrke ligger i dens alvorlige tilnærming til universet. Det er pessimistisk, dystert og kompromissløst. I en viss grad er hver episode viet til hver sine karakter. Underveis oppdager vi at ingen karakterer i dette universet er fredet og at alle kan dø. The Last of Us bærer umiskjennelige trekk fra zombiefilmen som skaperne ironisk nok forsøkte å distansere seg fra ved å forby ordet under innspillingen. Årsak til utbruddet er dog annerledes enn hva vi er vant med fra tidligere lignende univers.

Fryktinngytende

Underveis i serien får vi utbruddets opphav i Jakarta, Indonesia i 2003. En professor i mykologi påpeker på nedslående vis hvordan det ikke finnes noen medisin eller vaksine mot dette utbruddet.  Klart og tydelig understrekes det at det ikke finnes noe håp for menneskeheten og storbyer blir bombet for å unngå spredning. På et senere tidspunkt gir Joel utfyllende informasjon til hvordan utbruddet skjedde og hvordan det spredde seg til menneskene.

Monstrene er fryktinngytende. De kan ikke se, men de hører svært godt. De er vanskelig å drepe og det kreves mer enn et skudd for å avlive dem. De er aggressive og bærer større likhetstrekk til den moderne raserivirusbølgen som kom i kjølvannet av Resident Evil (2002) og 28 Days Later (2002) enn George A. Romeros klassiske grunnidé.

Ni retters meny

Den frodige postapokalyptiske verden ligner på noe vi har sett tidligere som for eksempel I Am Legend (2007), TV-serien The Walking Dead og The Girl with All the Gifts (2016). Det er den klassiske historien om en utvalgt foreldreløs person som må redde verden, og ikke minst drømmen om å finne en vaksine. Men på originalt vis er det samtidig frittstående historier fortalt som om det var en egen film i serien. Seriens håpløse og nedslående tone viderefører før øvrig en slags arv fra mesterlige The Road (2009) og Light of My Life (2019).

Max: «The Last of Us» sesong 2: Sterk, brutal og engasjerende fortsettelse – CINEMA

Selv om du allerede har sett serien er det stor gjensynsglede som venter på deg. Ambisjonene for serien var høye, men resultatet ble usedvanlig godt. Hold av to dager ettersom flere episoder av spilletidlengde gjør det vanskelig å få sett alt på en kveld.