Børning 3 vil nok langt på vei tilfredsstille fansen, men det hadde vært en klar fordel om motoren i fortellingen var mer i takt med tiden.

Nå som stadig flere amerikanske storfilmer utsettes, er det gledelig at den nye Børning-filmen ruller ut på norske kinoer. Men om man ser bort fra behovet for publikumsdragere i en koronabegrenset kinotid, er det strengt tatt ikke så mye ved Børning 3 som oppleves spesielt nødvendig.

I tråd med at man for hvert nye tilskudd til franchisen beveger seg lenger utenfor landets grenser, går den fartsfylte bilturen denne gang til Tyskland. I filmens begynnelse skal vår mann Roy Gundersen (fortsatt spilt av Anders Baasmo, til tross for at det opprinnelig så ut som han måtte stå over på grunn av en utenlandsk filmproduksjon) gifte seg med kjæresten Sylvia (denne gang spilt av Kathrine Thorborg Johansen istedenfor Jenny Skavlan). På bryllupet dukker imidlertid hennes tyske ekskjæreste Robyn (Alexandra Maria Lara) – som til Roys store overraskelse er en kvinne – opp, og formelig kaprer bruden rett før hun har fått sagt sitt ja.

Som et mottrekk utfordres det til bilduell mellom Roy og Robin om den utkårede, som skal utspille seg på racerbanen Nürburgring i Tyskland. Her skal det med andre ord kjøres for kjærligheten.

Bakstreversk premiss

En svakhet ved forrige Børning-film var at de kvinnelige karakterene i stor grad var parkert på sidelinja og til dels kjønnsstereotypt portrettert. I den nye filmen dukker altså Robyn opp som en tøff kvinnelig utfordrer for Roy. Ikke desto mindre er premisset om at de skal konkurrere om Sylvias gunst på bilbanen mildt sagt bakstreversk. Riktignok forsøker manuskriptet å legge inn både list og misforståelser som skal få Sylvia til å tvile på sin Roy, og forhindre de to i å snakke skikkelig sammen – noe som unektelig hadde vært en mer fornuftig måte å finne sammen igjen enn at han må vinne henne i et billøp. Men da hadde Børning 3 blitt snytt for sin forventede finaleetappe, som jo av nødvendighet skal utspille seg bak rattet.

Det skal også sies at det avsluttende racet kunne ha vært mer overveldende som klimaks. Ikke minst blir det en smule fislete i forhold til en tidligere sekvens hvor biler hopper til og fra en båt – som på sin side er langt over toppen, og hvor spesialeffektene heller ikke bidrar særlig til troverdigheten. Det sistnevnte innslaget skal nok tilskrives Børning-filmenes popularitet blant et muligens enda yngre publikum enn filmskaperne så for seg da første film startet tenningen. Like fullt har det brede nedslagsfeltet ført til at denne filmen vingler en del i balansen mellom fartsfylt action og overdrevne ablegøyer.

Nye og gamle bekjentskaper

Likevel vil nok både små og store finne en del å glede seg over i Børning 3. Otto Jespersen og Sven Nordin er på plass igjen som Nybakken og Doffen, med alt de som sedvanlig bringer med seg av sjarm og humor. Selv er jeg vel så begeistret for Henrik Mestads innbitte politimann, som denne gang er i permisjon og kjører turistbuss med norske pensjonister i Tyskland – uten at det forhindrer ham i å ta opp jakten på Roy Gundersen når han suser forbi på «die Autobahn».

Dessuten er det egentlig ikke noe problem at actionscenene mer generelt må vike litt for å få rom til karaktergalleriet, som dog begynner å bli i overkant folksomt. Noen kjente fjes får bare så vidt vist seg før følget (som også inkluderer TT fra første film og Roys datter Nina) setter kursen nedover kontinentet, hvor nye bekjentskaper fra både Sverige og Tyskland kommer til langs ferden. Det er sympatisk at disse ikke utelukkende er hvite i huden, og artig at Wenche Myhre dukker opp – både i en mindre rolle som seg selv og med noen gamle slagere på lydsporet.

Selv om den fusker litt underveis, vil nok Børning 3 langt på vei tilfredsstille fansen. Men det hadde så avgjort vært en fordel om motoren i fortellingen ikke føltes så utdatert.